Artssammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden (Calanus spp.)

En stor håv for innsamling av adyreplankton, også kalt zooplankton, henger fra en kran like utfor ripa til et skip. En person står ved ripa og strekker hånden mot håven.
Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden påvirkes av innstrømming av atlantisk og arktisk vann. Mengden av den atlantiske rødåta (Calanus finmarchicus) og den arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) varierer fra år til år. Rødåta har dominert i Kongsfjorden det siste tiåret på grunn av økt innstrømming av atlantisk vann, og dermed økt temperatur. Endring i dyreplanktonsamfunnet vil påvirke høyere trofiske nivå, og kan føre til at det pelagiske økosystemet endrer karakter.

Hva overvåkes?

Calanus-arter i Kongsfjorden

Laster graf ...

Figuren viser hvor stor andel den atlantiske arten rødåte (Calanus finmarchicus) og de to arktiske artene ishavsåte (Calanus glacialis) og feitåte (Calanus hyperboreus) utgjør av den totale Calanus bestanden om sommeren. Innstrømming av atlantisk vann fører til at mengden rødåte varierer fra år til år. De arktiske artene (særlig ishavsåte) dominerer i Kongsfjorden i de "kalde" årene, som 1999, 2000 og 2008. Rødåte dominerer i de "varme" årene, med mer innstrømming av atlantisk vann. Sterk innstrømming av atlantisk vann vinteren 2005/2006 har ført til at Kongsfjorden har blitt varmere, og stort sett vært isfri om vinteren siden da. Med unntak av 2008, har rødåta dominert det siste tiåret.

Status og trend

Det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden blir påvirket av innstrømming av atlantisk og arktisk vann, derfor består dyreplanktonet av både boreale og arktiske arter. Mengden atlantisk vann langs vestkysten av Svalbard, og dermed innstrømmingen av atlantisk vann til Kongsfjorden, henger sammen med større klimatiske endringer. Derfor kan endringer i sammensetning av dyreplankton i Kongsfjorden fungere som en klimaindikator i lokal målestokk. Kopepoder av slekten Calanus dominerer mesodyreplanktonsamfunnet i Kongsfjorden, og bestanden består av tre forskjellige arter; den lille atlantiske rødåta (Calanus finmarchicus), den mellomste arktiske ishavsåta (Calanus glacialis) og den største feitåta (Calanus hyperboreus). I Kongsfjorden varierer mengden rødåte og ishavsåte fra år til år avhengig av innstrømmingen av atlantisk vann. Feitåta, som er en dypvannsart, er bare til stede i et lavt antall i Kongsfjorden, og bidrar lite til den totale forekomsten av Calanus.

Årene med dominans av ishavsåte, karakteriseres av lavere vanntemperaturer mens dominans av rødåte vanligvis faller sammen med perioder med økende innstrømming av atlantisk vann, og følgende økt vanntemperaturer. Ishavsåta dominerte i fjorden i 1999, 2000 og 2008. Den atlantiske rødåta dominerte i 1997, fra 2001 til 2003, samt fra 2007 fram til i dag, med unntak av 2008. I årene 2004, 2006 og 2008 var det omtrent lik andel av de arktiske og atlantiske Calanus-artene.

Når man ser på den relative andelen biomasse av atlantiske og arktiske Calanus-arter er trenden mindre markert. De store arktiske artene ishavsåte og feitåte bidrar med mer biomasse enn den atlantiske rødåta per individ. Biomassen øker også selvfølgelig med utviklingsstadiet, og et voksent individ kan ha opptil seks ganger større enn biomassen enn et ungt stadiet (kopepoditstadiet 2-3). Den totale biomassen er derfor ikke bare avhengig av antall individer, men også av stadiumssammensetningen for de ulike artene ved innsamling om sommeren.

Forskning fra Rijpfjorden, en nordlig fjord som åpnes direkte mot Polhavet og dermed representerer en "ekte" arktisk fjord, viser at den arktiske ishavsåta bidrar med en større andel enn den atlantiske rødåta, som dominerer utenfor fjorden der den transporteres i atlantiske vannmasser. Det var en økning av rødåte i 2007 som falt sammen med en massiv innstrømning av varmere vann fra sokkelområdene nord for Rijpfjorden, noe som tyder på at inntrengning av atlantisk vann i fjorden opprettholder populasjonen av rødåte.

Årsaker

Endringer i dyreplanktonsamfunnets struktur i Kongsfjorden er knyttet til adveksjon av atlantiske vannmasser fra sokkelen utenfor.  Det finnes betydelig variabilitet i innstrømming av atlantisk vann i Kongsfjorden, og de store variasjonen mellom år i forekomst og artssammensetning av Calanus som vi ser i tidsseriedata fra Kongsfjorden, synes å kunne korreleres med endringer i hydrografien, dvs. at varme år favoriserer forskjellige arter enn kalde år.

Konsekvenser

Variasjonen i mengde av ishavsåte (Calanus glacialis) og rødåte (Calanus finmarchicus) kan få konsekvenser for det pelagiske økosystemet i Kongsfjorden. En endring i forholdet mellom disse artene, fører til endring i størrelsesstruktur og mengden av energi i form av lipider som er tilgjengelig for det neste trofiske nivået.

Enkelte sjøfugl og fisk som lever av dyreplankton har en tendens til å være størrelsesselektiv når de fanger byttedyr. En reduksjon i gjennomsnittsstørrelse på tilgjengelig dyreplankton, på grunn av en endring i artssammensetning, kan få konsekvenser for disse predatorene. Alkekonger har for eksempel en sterk preferanse for større Calanus-individer. År med dominans av rødåte inne i fjordene kan føre til at fuglene må tilbakelegge større avstander for å finne passende mat (f.eks. ishavsåte). Alkekongen får dermed redusert overlevelse, og dårligere rekrutteringssuksess.

Om overvåkingen

Sammensetning av sentrale dyreplanktonarter på Svalbard overvåkes fordi det kan påvirkes av klimaendringer og føre til grunnleggende endringer i det marine økosystemet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking