Biomasse av dyreplankton i Barentshavet

Nærbilde av en levende vingesnegl.
Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Siden midten av 1990-tallet har vi sett en reduksjon i mengden dyreplankton i den norske delen av Barentshavet. Det har imidlertid vært svingninger gjennom årene, og en viss oppgang er blitt registrert i årene etter 2013.

Hva overvåkes?

Mengde dyreplankton i Barentshavet

Laster graf ...

Det kan synes som om mengden dyreplankton har vært ganske stabil de siste ca 15 årene, til tross for noe mellomårsvariasjon. Små endringer i tallverdiene representerer likevel markante endringer som kan ha stor betydning for de bestandene som beiter på dyreplanktonet.

Status og trend

Etter at biomasseverdiene for dyreplankton i hovedsak har vært fallende siden 2006, har vi registrert klare økninger igjen etter 2013. Selv om den gjennomsnittlige totale biomassen for dyreplankton i 2016 var høyere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2016, var biomassen for den største størrelsesfraksjonen (>2000 µm) som i de forgående årene fortsatt på et lavt nivå.

I 2016 var gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse basert på norske data fra toktet 7,7 gram tørrvekt/m2. Dette var noe lavere enn verdien i 2015 på 8,7 g tørrvekt/m2, men likevel litt over langtidsgjennomsnittet for 1988–2016 (7,0 g tørrvekt/m2). Disse verdiene representerer totalbiomassen i hele vannsøylen. For fraksjonen >2000 µm var gjennomsnittlig biomasse 0,8 gram tørrvekt/m2. I likhet med i de foregående årene, er dette klart lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2016, som er 1,2 gram tørrvekt/m2. I motsetning var biomassen for mellomfraksjonen 1000-2000 µm (4,3 gram tørrvekt/m2) i 2016 høyere enn langtidsgjennomsnittet (3,4 gram tørrvekt/m2). Biomassen for den minste størrelsesfraksjonen 180-1000 µm var 2,7 gram tørrvekt/m2 i 2016, og dermed relativt lik langtidsgjennomsnittet på 2,5 gram tørrvekt/m2.

Årsaker

Det er flere forhold som påvirker produksjon av dyreplankton og den totale mengden dyreplankton i Barentshavet.


• Innstrømming av dyreplankton fra Norskehavet og lokal produksjon
• Temperatur har betydning for dyreplanktonets vekst og overlevelse i de ulike stadiene i livssyklusen
• Det synes å være en spesielt tett kopling, nærmest et omvendt forhold, mellom mengden lodde og dyreplankton. Da loddebestanden var liten i 1994 og 1995, var det en markert topp i dyreplanktonmengdene

Konsekvenser

Indikatoren dyreplanktonbiomasse i Barentshavet gir en vurdering av tilgjengelig næringsgrunnlag for planktonspisende fiskeslag. Den gir også et generelt bilde av resultatet av mange faktorer som påvirker produksjonen i havet hvert år og antyder startbetingelsene for produksjon påfølgende sesong. Den er imidlertid bare en indirekte indikator på produksjon, og må tolkes sammen med kunnskap vi har om forekomst av planktonspisende fisk, yngel og maneter i Barentshavet.

I gjennomsnitt var loddebestanden på ca. 3,8 millioner tonn gjennom årene 2008-2013, mens anslaget for 2014 på nærmere 1,9 millioner tonn var noe usikkert på grunn av isdekke som begrenset undersøkelsesområdet. I 2015 var imidlertid bestanden redusert til ca. 800 000 tonn, og i 2016 videre til ca. 300 000 tonn. År med stor loddebestand representerer et betydelig beitepress på dyreplanktonet. Kraftige endringer i bestanden av lodde må derfor forventes å kunne bidra til endringer i geografiske storskalafordelinger hos dyreplanktonet.

Om overvåkingen

Rollen som sentralt bindeledd mellom primærprodusentene og høyere trofiske nivåer er en grunn til at dyreplanktonet overvåkes.

En annen grunn er at både tallrikhet og artssammensetning kan påvirkes betydelig av endringer i havklima.

Steder og områder

Et nett av stasjoner over hele Barentshavet, fra 2009 inkludert stasjoner rundt hele Svalbard. Stasjonsnettet i Barentshavet har variert noe fra år til år. Stasjonene er valgt slik at det skal gi et samlet mål på biomasse av dyreplankton i Barentshavet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking