Biomasse av dyreplankton i Barentshavet

Nærbilde av en levende vingesnegl.
Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Dyreplanktonbiomassen i Barentshavet har vist svingninger opp gjennom årene. I 2017 var gjennomsnittsbiomassen i norsk sektor av Barentshavet litt lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017.

Hva overvåkes?

Mengde dyreplankton i Barentshavet

Laster graf ...

Det kan synes som om mengden dyreplankton har vært ganske stabil de siste ca. 15 årene, til tross for noe mellomårsvariasjon. Små endringer i tallverdiene representerer likevel markante endringer som kan ha stor betydning for de bestandene som beiter på dyreplanktonet.

Status og trend

Havforskningsinstituttet måler biomassen av dyreplankton på sitt økosystemtokt i august-september hvert år. Under toktet blir dyreplankton samlet inn fra nært bunnen til overflaten ved bruk av håver med maskevidde 180 µm. I 2017 var gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse basert på norske data fra toktet 6,4 gram tørrvekt/m2. Dette var noe lavere enn verdien i 2016 på 7,7 g tørrvekt/m2, og også litt under langtidsgjennomsnittet for 1988–2017 (7,0 g tørrvekt/m2). Disse verdiene representerer totalbiomassen i hele vannsøylen, dvs. fra bunnen til havoverflaten.

Biomassen blir under prøvetakingen delt inn i ulike størrelsesfraksjoner. For fraksjonen >2000 µm var gjennomsnittlig biomasse 0,7 gram tørrvekt/m2. I likhet med i de foregående årene, er dette klart lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017, som er 1,1 gram tørrvekt/m2. For mellomfraksjonen 1000-2000 µm var biomassen i 2017 (3,2 gram tørrvekt/m2) bare litt lavere enn langtidsgjennomsnittet (3,4 gram tørrvekt/m2). Biomassen for den minste størrelsesfraksjonen 180-1000 µm var 2,5 gram tørrvekt/m2 i 2017, og det samme som langtidsgjennomsnittet.

I august og september, når Havforskningsinstituttet er ute på tokt og gjør sine målinger, er hovedtyngden av det mellomstore dyreplanktonet i ferd med å vandre ned mot dypere vann i store deler av Barentshavet, mens det fortsatt er relativt mye små planktonformer igjen oppe i vannsøylen.

De mindre planktonorganismene som ikke lar seg fange i standardhåver med en maskevidde på 180 µm vil tidvis være tallrike, men ha langt mindre betydning for den stående biomassen som måles.

Årsaker

Mange forhold påvirker produksjon av dyreplankton og mengde av dyreplankton:

  • Innstrømming av dyreplankton fra Norskehavet og lokal produksjon.
  • Temperatur har betydning for dyreplanktonets vekst og overlevelse i de ulike stadiene i livssyklusen.
  • Det synes å være en spesielt tett kopling, nærmest et omvendt forhold, mellom mengden lodde og dyreplankton. Da loddebestanden var liten i 1994 og 1995, var det en markert topp i dyreplanktonmengdene.
  • Barentshavet er oppvekstområde for flere fiskearter som tidvis beiter intenst på dyreplankton. Viktige eksempler er ungsild og yngel av lodde, torsk, hyse, sei og uer.

 

Konsekvenser

Det synes som om mengden dyreplankton har vært ganske stabil gjennom de siste ca. 20 årene, til tross for noe variasjon mellom årene. Små endringer i tallverdiene kan likevel ha stor betydning for de bestandene som livnærer seg av dyreplanktonet.

Etter at biomasseverdiene for dyreplankton i hovedsak har vært fallende siden 2006, har vi registrert økninger igjen etter 2013. Selv om den gjennomsnittlige totalbiomassen for dyreplankton i 2017 bare var litt lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2017, var biomassen for den største størrelsesfraksjonen (> 2000 mm) som i de forgående årene fortsatt på et lavt nivå.

I gjennomsnitt var loddebestanden på ca. 3,8 millioner tonn gjennom årene 2008-2013, mens anslagene for årene 2014-2016 var mye lavere og varierte mellom 1,9 og 0,3 millioner tonn. For 2017 ble imidlertid loddebestanden anslått å ha økt til 2,5 millioner tonn. År med stor loddebestand representerer et betydelig beitepress på dyreplanktonet. Kraftige endringer i loddens bestandsstørrelse må derfor forventes å kunne bidra til endringer i dyreplanktonets biomasse og geografiske fordelingsmønster.

Om overvåkingen

Rollen som sentralt bindeledd mellom primærprodusentene og høyere trofiske nivåer er en grunn til at dyreplanktonet overvåkes.

En annen grunn er at både tallrikhet og artssammensetning kan påvirkes betydelig av endringer i havklima.

Steder og områder

Et nett av stasjoner over hele Barentshavet, fra 2009 inkludert stasjoner rundt hele Svalbard. Stasjonsnettet i Barentshavet har variert noe fra år til år. Stasjonene er valgt slik at det skal gi et samlet mål på biomasse av dyreplankton i Barentshavet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking