Grønlandssel (Pagophilus groenlandicus)

Et større antall grønlandssel ligger på et stort område med oppstykket havis.
Foto: Andrea Taurisano / Norsk Polarinstitutt

Grønlandssel overvåkes fordi bestanden kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer. Det drives fortsatt fangst på grønlandssel både i Vesterisen og i Østisen. Modellberegninger viser at bestanden har gått kraftig ned i Østisen mens det har vært en økning i Vesterisen.

Hva overvåkes?

Ungeproduksjon og estimert bestandsstørrelse

Laster graf ...

I de to første tiårene etter annen verdenskrig var beskatningen av grønlandssel i begge områder altfor hard. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet da fangsten ble regulert. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på bestanden, som øyeblikkelig begynte å vokse. I Østisen indikerer imidlertid estimatene etter 2004 en betydelig reduksjon i ungeproduksjon for bestanden, og årsaken til dette er ikke klarlagt.

Laster graf ...

I de 2 første tiårene etter annen verdenskrig var beskatningen av grønlandssel i begge områder altfor hard. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet da fangsten ble regulert. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på bestanden som øyeblikkelig begynte å vokse.

Status og trend

Grønlandsselen i det nord-østre Atlanterhavet regnes som adskilt fra kanadisk grønlandssel. Ungene fødes i mars–april på drivisen i 2 vel avgrensede områder:

  1. Rundt Jan Mayen (Vesterisen)
  2. I sørøstlige Barentshav / Kvitsjøen (Østisen)

Grønlandssel lever pelagisk utenom kastesesongen, helst i områder med drivis. Den foretar lange beitevandringer. På Svalbard finnes sel fra både Vesterisen og Østisen om sommeren og høsten.

I hovedtrekk tyder overvåkingen på at bestanden har gått kraftig ned i Østisen mens det har vært en økning i Vesterisen.

Vesterisen-bestanden

Ved modellering av Vesterisen-bestanden i 2016 ble det benyttet estimater for ungeproduksjon fra merke-gjenfangstforsøk for perioden 1983–1991 og flytellinger fra 2002,  2007 og 2012. Modelleringer med utgangspunkt i disse tallene ga en estimert produksjon på 106 580 unger (95 % konfidensintervall  u76 500–136 400) og en bestand på 543 800 dyr over ett år gamle (1+) (95 % konfidensintervall 366 500–719 400) i 2016. Dette utgjør en totalbestand på rundt 650 000 individer (95 % konfidensintervall 470 000–830 000).

Likevektsfangst for 2017 og årene framover ble av ICES beregnet til 21 500 ett år gamle og eldre dyr eller et ekvivalent antall unger (der 2 unger omtrent balanserer én 1+ sel).

Østisen-bestanden

I Østisen har russiske flytellinger, gjennomført i Kvitsjøen i 1998, 2000 (2 uavhengige tellinger), 2002, 2003, 2004, 2005, 2008, 2009, 2010 og 2013 gitt 11 uavhengige estimater for ungeproduksjonen i denne grønlandsselbestanden.

Det hefter usikkerhet rundt estimatene fra 2005 og 2008, i særlig grad fordi tellingene ble gjort så sent i sesongen. Dette kan ha bidratt til de svært lave tallene.

Estimatene fra 2004, 2009,  2010 og 2013 indikerer imidlertid en betydelig reduksjon i ungeproduksjon for bestanden. Så langt finnes det ingen fullgod forklaring på dette, men mest sannsynlig synes det å være at hunnenes fertilitet kan være redusert. Vanskelige isforhold i Kvitsjøen etter 2003 kan også ha bidratt. Muligens kan deler av bestanden ha trukket til nye og så langt ukjente kasteplasser utafor Kvitsjøen.

Modelleringer med dette som inngangsdata ga en estimert produksjon på 211 000 unger (95 % konfidensintervall 185 100–236 900) og en bestand på 1 197 000 dyr over ett år gamle (1+) (95 % konfidensintervall 1 042 800–1 351 200) i 2016. Dette utgjør en totalbestand på rundt 1 408 000 individer (95 % konfidensintervall 1 250 000–1 565 000).

Likevektsfangst for 2017 og årene framover ble av ICES beregnet til 10 090 ett år gamle og eldre dyr eller et ekvivalent antall unger (der 2 unger omtrent balansere én 1+ sel).

 

Årsaker

Fangstkvoter fastsettes hvert annet år ut i fra beregninger av totalbestand og såkalte likevektsfangster (det fangstvolumet som antas å ville stabilisere bestanden).

Advisory Committe for Fishery Management (ACFM) innen ICES betrakter fangsten både i Vesterisen og Østisen som innenfor trygge biologiske grenser. Det foreligger ikke sammenlignbare data for bestandsstørrelse og næringstilgang som gir anledning til å drøfte slike sammenhenger.

Konsekvenser

I de 2 første tiårene etter annen verdenskrig var beskatningen av grønlandssel i Øst- og Vesterisen altfor hard. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet, da reguleringer ble innført i fangstaktiviteten. Dette, i kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet, virket positivt på begge grønlandsselbestandene, som øyeblikkelig begynte å vokse.

Grønlandsselbestanden i Vesterisen ser ut til å være i stadig vekst, mens ungeproduksjonen i Østisen har hatt en betydelig reduksjon etter 2003. De siste tellingene i Østisen ser ut til å vise en svak økning. Videre overvåkning er nødvendig for å kunne si noe sikkert om trend i Østisen.

Selbestandens totale konsum kan beregnes ut ifra kunnskaper om fødevaner (samles inn ved egne tokt og fra fangst) og bestandens størrelse og demografi. Det er beregnet at østisbestanden i løpet av 1 år fortærer om lag 3,5 millioner tonn av ulike byttedyr i Barentshavet.

Om overvåkingen

Grønlandssel overvåkes fordi bestanden kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer. Det drives kommersiell fangst av grønlandssel i Østisen (Norge og Russland) og i Vesterisen (Norge). Overvåkingen av bestanden har i stor grad hatt som hensikt å gi et grunnlag for å sette fangstkvoter.

Forvaltningen er basert på estimater av ungeproduksjonen som gjøres på bakgrunn av tellinger og merke-gjenfangstforsøk. Dette er valgt fordi det er enklere å telle unger under den avgrensede kastesesongen enn voksen sel. Ungene blir liggende på isflakene under tellinger, mens voksen sel kan forsvinne i havet. Metodene for å beregne totalbestanden er derfor mer indirekte (modellberegninger) og basert på supplerende kunnskap fra andre tokt om reproduktiv status hos hunnene.

I tillegg til å være en fangstressurs, er grønlandsselen en tallrik art som kan gjøre merkbare innhogg i fiskebestandene i Grønlandshavet, Barentshavet og i farvannene rundt Svalbard. Dens fødevaner og matkonsum overvåkes derfor, bl.a. for å kunne måle artens betydning når en skal vurdere dødelighet i bestandsberegninger for viktige fiskearter (eksempelvis lodde). For å beregne selbestandens totale konsum må en ha kunnskap om bestandens størrelse og demografi.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking