Klappmyss (Cystophora cristata)

Helfigurbilde av en klappmyss som ligger på snødekt is.
Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Bestanden av klappmyss har gått jevnt ned i årene etter krigen, selv etter at fangsten ble regulert på 1960-tallet. Bestanden er nå fredet, og har stabilisert seg på et lavt nivå. Klappmyss er en av to pelagiske selarter det drives fangst på i norske havområder.

 

Hva overvåkes?

Bestand i Vesterisen

Laster graf ...

I de to første tiårene etter annen verdenskrig var beskatningen av klappmyss i Vesterisen altfor hard. Bestanden avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet da reguleringer ble innført i fangstaktiviteten. Til tross for dette fortsatte nedgangen fram til rundt 1980. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg på et lavt nivå (rundt 87 000 dyr) som antakelig er mindre enn 10 % av nivået for rundt 70 år siden. Bestanden ble derfor fredet i 2007. Blå linje viser modellert totalbestand, rød linje viser modellert ungeproduksjon og grønne prikker viser estimert ungeproduksjon fra flytellinger.

Status og trend

Alle modellbetraktningene tyder på at klappmyssbestanden i Vesterisen har avtatt betydelig i størrelse i perioden fra slutten av 1940-tallet og fram til rundt 1980. Etter dette synes bestanden å ha stabilisert seg på et lavt nivå som antakelig ikke er mer enn 10–15 % av nivået for rundt 60 år siden.

Forvaltningen er basert på estimater av ungeproduksjonen, som igjen er gjort på grunnlag av flytellinger i 1997, 2005, 2007 og 2012. Fertilitetsdata brukt i modelleringen er fra perioden 1990–1994 og 2008–2010. Etter flytellingen i 2012 ble bestanden estimert til å være ca 84 000 (95 % konfidensintervall 68 000–100 000).

Det foreligger ikke sammenliknbare data for bestandsstørrelse og tilgang på næring som gir anledning til å drøfte bestandsutvikling i forhold til næringstilgang.

Årsaker

Tidligere ble det drevet kommersiell fangst på arten i Vesterisen, og overvåkingen av bestanden har i stor grad hatt som hensikt å gi et grunnlag for å sette fangstkvoter.

Konsekvenser

I sin langsiktige, føre-var-baserte forvaltningsstrategi har ICES definert en nedre grense av bestandsnivå, som er 30 % av maksimalt kjente måling av bestanden. For bestander som befinner seg på eller under dette nivået anbefaler ICES at det ikke tillates noen form for fangst.

Siden klappmyssbestanden i Vesterisen åpenbart ligger under dette nivået i dag, er anbefalingen fra ICES at det ikke tillates fangst.

Fangsten ble stoppet i 2007, og det foregår i dag kun en begrenset fangst til forskningsformål.

Om overvåkingen

Klappmyss er interessant å overvåke fordi den som isavhengig art kan påvirkes av klimaendringer.

Forvaltningen er basert på estimater av ungeproduksjonen som gjøres på bakgrunn av tellinger. Dette er valgt fordi det er enklere å telle unger under den avgrensede kastesesongen enn voksen sel. Ungene blir liggende på isflakene under tellinger, mens voksen sel kan forsvinne i havet. Metodene for å beregne totalbestanden er derfor mer indirekte (modellberegninger) og basert på supplerende kunnskap fra andre tokt om reproduktiv status hos hunnene.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking