Krykkje (Rissa tridactyla)

Krykkje: Nærbilde av to krykkjer som sitter i en steinformasjon. Hav i bakgrunnen.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Krykkja henter næring i havoverflaten, og fungerer som en indikator for denne delen av det marine økosystemet. Denne pelagiske måkefuglen utgjør en stor andel av sjøfuglene, både i biomasse og matkonsum, og er utbredt over hele Svalbard og det øvrige Arktis.

Hva overvåkes?

Krykkjebestand på Bjørnøya og Spitsbergen

Laster graf ...

For hver koloni er bestandsstørrelse vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. På Spitsbergen og Bjørnøya minket bestanden i årene frem mot 2002–2003. Etter dette har den tatt seg opp igjen i noen av koloniene, mens andre fortsatt er i tilbakegang. Etter dette har den tatt seg opp på Bjørnøya, men med en ny nedgang i 2012. Bestanden der er stabil når en ser samlet over hele overvåkingsperioden.

Status og trend

Svalbardbestanden av krykkje har trolig økt gjennom det siste århundret, men de fleste kolonier i Atlanterhavet og Stillehavet er nå i nedgang. På Svalbard er de fleste overvåkede koloniene på Bjørnøya og Spitsbergen stabile eller svakt økende, etter en periode med nedgang i 1990-årene. Noen kolonier har opplevd nedgang siden andre halvdel av 1990-tallet. Årsaken til nedgang i enkelte svalbardkolonier er ikke kjent, men det er vist at rask oppvarming av havet har negativ innvirkning på krykkje. Siden koloniene på Øst-Svalbard ikke overvåkes, er den overordnede trenden for Svalbardbestanden usikker.

På fastlandet er arten i kraftig nedgang, og krykkje er siden 2015 rødlistet i kategoriene Sterkt truet (fastlandet) og Nær truet (Svalbard).

Årsaker

Årsakene til nedgangen i enkelte svalbardkolonier er ikke kjent.

Konsekvenser

Siden den totale statusen for krykkje på Svalbard er usikker, er konsekvensene for andre deler av økosystemet også uklare.

Om overvåkingen

Krykkje er den mest tallrike måkefuglen i verden og den mest havtilknyttede i habitatvalg.

På Svalbard er krykkje en vanlig hekkende art over hele øygruppen. Krykkje henter næring i havoverflaten (i motsetning til andre sjøfuglarter) og spiser hovedsakelig invertebrater og små fisk, men kan også nyttiggjøre seg fisk som er kastet ut fra fiskefartøy. Ungene fôres ved at foreldrene gulper opp mat til dem. På Svalbard er lodde, polartorsk, amfipoder og euphausiider vanlige komponenter i dietten. Den totale hekkepopulasjonen er estimert til 270 000 par, hvorav ca. 90 000 par hekker på Bjørnøya.

Krykkje overvåkes både på Bjørnøya og på Vest-Spitsbergen. Størrelsen på flere kolonier estimeres årlig for å avdekke kort- og langtidsendringer i populasjonsstørrelse. I tillegg, for å kunne forklare, og kanskje også forutsi, disse endringene, overvåkes flere andre parametre slik som voksenoverlevelse (Spitsbergen og Bjørnøya) og gjennomsnittlig hekkesuksess (Bjørnøya).

Steder og områder

Fuglehuken er den nest største krykkjekolonien på Svalbard, etter Bjørnøya. Ossian Sarsfjellet er lokalisert i den innerste delen av Kongsfjorden og er lett tilgjengelig fra Ny-Ålesund.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking