Bestanden av lodde i Barentshavet (Mallotus villosus)

Nærbilde av en fanget lodde.
Foto: Havforskningsinstituttet

Lodda er viktig næring for fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og vurderes derfor som en nøkkelart i Barentshavet.

Hva overvåkes?

Bestand i Barentshavet

Laster graf ...

Dynamikken i loddebestanden er preget av store svingninger. Siden systematisk overvåking startet tidlig på 1970-tallet, har bestanden så langt kollapset fire  ganger, først midt på 1980-tallet og deretter i periodene 1993–1997, 2003–2006 og så nå. I de tre første periodene kom det store årsklasser av ungsild inn i Barentshavet, og hovedårsaken til kollapsene i loddebestanden ser ut til å ha vært beiting fra ungsild på loddelarver. Dagens kollaps har sannsynligvis skjedd grunnet en stor torskebestand som beiter på loddelarvene.

Status og trend

Loddebestanden ble målt til 1,60 millioner tonn i september 2018, hvorav den modne delen av bestanden utgjorde 1,06 millioner tonn. Denne modne delen av bestanden er beregnet til å utgjøre omlag 0,32 millioner tonn ved gytetidspunktet våren 2019. Dette bestandsnivået gir ikke grunnlag for å åpne loddefisket i 2019.

Årsaker

Siden lodda er kortlevd (typisk livslengde er 3-4 år) og normalt utsatt for kraftig predasjon både som yngel og voksen fisk, vil bestanden ha store svingninger, også i fravær av menneskelig påvirkning som fiskeri.

Bestanden ble i 2015 regnet for å være kollapset, det fjerde bestandssammenbruddet siden 1983. I 2017 viste målingene at bestanden igjen var stor nok til at en kunne åpne for et fiskeri, og det ble fisket 195 000 tonn lodde vinteren 2018. Resultatene fra 2018 viste en liten bestandsnedgang. I tråd med et forsiktig forvaltningsregime, vedtok den norsk-russiske fiskerikommisjonen anbefalingen om null fiske i 2019.

Konsekvenser

Konsekvensene av svingninger og kollaps i loddebestanden har tidligere hatt dominoeffekter i økosystemet i Barentshavet.

Kollapsene i loddebestanden på 1980- og 1990-tallet hadde store konsekvenser for de rovdyra som livnærer seg på lodde, som torsk og grønlandssel. Særlig under 1980-kollapsen ble det observert at torsk og grønlandssel hadde dårligere vekst, senere kjønnsmodning og dyrene ble magrere. Torsken la om dietten og gikk over til å spise mindre næringsrik mat som krepsdyr, og kannibalisme ble mer utbredt i den forstand at torsk spiste småtorsk. Grønlandsselen la ut på store næringsvandringer både sør- og vestover, noe som blant annet førte til at 77 000 grønlandssel druknet i garn langs norskekysten i 1987–1988. Kollapser i loddebestanden fra den senere tid har ikke hatt de samme økosystemkonsekvensene, muligens fordi tilgangen på alternativ føde for rovdyra har vært bedre.


Om overvåkingen

Indikatoren er basert på internasjonal rådgivning fra ICES.

Bestandsvurderingen og utviklingen er basert på det årlige norsk-russiske fellestoktet i september. Mer enn 400 tråltrekk, mest bunntrål men også pelagisk trål, blir gjennomført i bunnslåings- og fiskerifeltene. Målingene er akustiske data som benyttes i en modell der modning, vekst og dødelighet (inkludert beitetrykk av torsk) beregnes, basert på mageprøver. Det er inkludert vurdering av usikkerhet i toktestimat og andre inputdata. Mengdevurderingen angir absolutt bestand, som beregnes av modellen CapTool som får sine parametre fra modellen Bifrost. I tillegg benyttes FangstFisk for å tilrettelegge fangstdata for Bifrost og BEAM som kalkulerer mengde. Fiskerinæringen følger særlig nøye med på framskrivingen som simuleres i CapTool for 6 måneder.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking