Bestanden av lodde i Barentshavet (Mallotus villosus)

Nærbilde av en fanget lodde.
Foto: Havforskningsinstituttet

Lodde er et viktig byttedyr for mange arter av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og svingninger i loddebestander kan ha store konsekvenser for disse gruppene. Lodde beiter på dyreplankton, ofte i iskantsonen, og vandrer så til den nordlige kysten av Norge for å gyte. Den frakter derfor deler av den store produksjonen langs iskantsonen til sørligere deler av Barentshavet.

Hva overvåkes?

Bestand i Barentshavet

Laster graf ...

Dynamikken i loddebestanden er preget av store svingninger. Siden systematisk overvåking startet tidlig på 1970-tallet, har bestanden så langt kollapset 4 ganger, først midt på 1980-tallet og deretter i periodene 1993–1997, 2003–2006 og så nå. I de tre første periodene kom det store årsklasser av ungsild inn i Barentshavet, og hovedårsaken til kollapsene i loddebestanden ser ut til å ha vært beiting fra ungsild på loddelarver. Dagens kollaps er sannsynligvis på grunn av en stor torskebestand som beiter på loddelarvene.

Status og trend

Målingen av loddebestanden i september 2016 resulterte i et overslag over totalmengden på 0,33 millioner tonn lodde. Den modne bestanden ble beregnet til å utgjøre 0,18 millioner tonn. Den modne bestanden er beregnet til å utgjøre omlag 0,042 millioner tonn ved gytetidspunktet våren 2017.

Årsaker

Loddebestanden påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur, planktonmengde og predatorer, og av et eventuelt fiske.

Bestanden må nå regnes for å være kollapset, og dette er det fjerde bestandssammenbruddet siden 1983. Tidligere år har vist at bestanden har kollapset i år med sterke årsklasser av sild i Barentshavet (ungsild beiter på loddelarver), men denne gangen er det trolig at den store torskebestanden og den kraftige loddebeitingen fra denne har hatt stor betydning for kollapsen. Så lenge rekrutteringen var god, så loddebestanden ut til å tåle dette beitepresset, men med svak rekruttering i 2014 fikk bestanden en kraftig knekk.

Det var ikke kommersielt fiske på lodde vinteren 2016 og det er gitt råd om null kvote også for 2017.

Konsekvenser

Konsekvensene av svingninger og kollaps i loddebestanden har hatt dominoeffekter i økosystemet i Barentshavet.

Kollapsene i loddebestanden på 1980- og 1990-tallet hadde store konsekvenser for de rovdyra som livnærer seg på lodde, som torsk og grønlandssel. Særlig under 1980-kollapsen ble det observert at torsk og grønlandssel fikk lavere lengdevekst, senere kjønnsmodning og dyrene ble magrere. Torsken la om dietten og gikk over til å spise mindre næringsrik mat som krepsdyr, og kannibalisme ble mer utbredt i den forstand at torsk spiste småtorsk. Grønlandsselen la ut på store næringsvandringer både sør- og vestover, noe som blant annet førte til at 77 000 grønlandssel druknet i garn langs norskekysten i 1987–1988.

Om overvåkingen

Indikatoren er basert på internasjonal rådgivning fra ICES.

Bestandsvurderingen og utviklingen er basert på det årlige norsk-russiske fellestoktet i september. Mer enn 400 tråltrekk, mest bunntrål men også pelagisk trål, blir gjennomført i bunnslåings- og fiskerifeltene. Målingene er akustiske data som benyttes i en modell der modning, vekst og dødelighet (inkludert beitetrykk av torsk) beregnes, basert på mageprøver. Det er inkludert vurdering av usikkerhet i toktestimat og andre inputdata. Mengdevurderingen angir absolutt bestand, som beregnes av modellen CapTool som får sine parametre fra modellen Bifrost. I tillegg benyttes FangstFisk for å tilrettelegge fangstdata for Bifrost og BEAM som kalkulerer mengde. Fiskerinæringen følger særlig nøye med på framskrivingen som simuleres i CapTool for 6 måneder.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking