Lomvi (Uria aalge)

Lomvi: Halvveis nærbilde av tre lomvier på havoverflata.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Lomvi er en næringsspesialist som i hekkesesongen primært lever av pelagiske fiskearter som lodde og sild. Dette gjør arten til en god indikator på endringer i fiskebestandene. Lomvibestanden har gått dramatisk tilbake i Barentshavet og de nordlige delene av Norskehavet, og arten er oppført som "sårbar" i den norske rødlista. Lomvi overvåkes i dag på Bjørnøya, hvor arten har den desidert største hekkekolonien både i Norge og i Barentshavet, og på Jan Mayen.

Hva overvåkes?

Hekkebestand på Bjørnøya og Jan Mayen

Laster graf ...

Bestandsstørrelsen er vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. Bestanden av lomvi på Bjørnøya kollapset vinteren 1986–1987 på grunn av kollaps i loddebestanden. Lomvibestanden har vært i vekst etter dette. Kollapsen i loddebestanden ser ut til å ha vært utløst av økte mengder ungsild i Barentshavet i årene før. Tidsserien er for kort til å si noe gyldig om bestandstrend for Jan Mayen.

Status og trend

Hekkebestanden på Bjørnøya ble i 1986 anslått til 245 000 hekkende par. Vinteren 1986-87 kollapset bestanden på Bjørnøya på grunn av matmangel, og bare 10–15 % av bestanden returnerte til hekkehyllene i 1987 (ca. 37 000 par).

Etter 1987 har bestanden vært i vekst. Det ble registrert en rask gjenvekst de to første årene, noe som indikerer at en del av hekkebestanden overlevde vinteren 1986–87, men sto over hekking i 1987. I perioden 1989 til 1995 var bestanden relativt stabil, men tok til å vokse igjen etter dette. Totalt sett har bestanden tatt seg betydelig opp siden kollapsen i 1986–87, men er fortsatt trolig mindre enn i 1986.

En totaltelling utført i 2006 ga minimum ca. 75 000 par. Det er grunn til å tro at antallet lomvi i de utvalgte prøvefeltene viser en kunstig høy vekst, da det ser ut til at lomvien rekoloniserer de bratte klippeveggene før de åpne, flate områdene hvor arten hekket svært konsentrert før 1987. Gjennom 2000-tallet har veksten i bestanden vært på 4–6 % per år. Legger vi denne vekstraten til grunn, var bestanden i 2017 ca. 140 000 hekkende par.

Veksten i bestanden av lomvi på Bjørnøya må ses i sammenheng med kollapsen i bestanden vinteren 1986–87. Veksten har vært relativt jevn og stabil gjennom hele 2000-tallet. Arten er imidlertid fortsatt sårbar, og bestanden er ikke tilbake på samme nivå som før sammenbruddet i 1986–87.

Det er grunn til å tro at de viktigste påvirkningsfaktorene som har ført til nedgang i den norske lomvibestanden de siste 40 årene (næringsmangel, bifangst og oljeforurensning) fortsatt påvirker bestanden eller potensielt kan gjøre det i framtiden.

På fastlandet har predasjon fra havørn i de senere årene blitt et problem i kolonier som har blitt kraftig redusert i antall. Det kollektive forsvaret gjennom at mange individer hekker tett sammen faller bort, og de gjenværende hekkefuglene blir offer for predasjon fra havørn (eller stormåker).

Årsaker

Årsaken til kollapsen i lomvibestanden i Barentshavet vinteren 1986–87 var matmangel, primært mangel på lodde, kombinert med klimatiske faktorer (Mesquita et al. 2015). Dette skyldtes et tilsvarende sammenbrudd i loddebestanden, som trolig var forårsaket av innvandring av store mengder ungsild til Barentshavet. Samtidig var det ikke alternative byttedyr tilgjengelig.

Senere studier av lomviens forflytninger gjennom året har vist at lomvi på Bjørnøya overvintrer sørvest i Barentshavet, innenfor en "trekant" fra Bjørnøya til Lofoten og videre til Kolahalvøya.

Det har vært flere sammenbrudd i loddebestanden etter 1986–87, uten at dette har gitt tilsvarende effekt på lomvibestanden (1995, 2005). Dette skyldes sannsynligvis at alternative byttedyr har vært tilgjengelig.

Flere av de viktigste koloniene på fastlandet har ikke tatt seg opp igjen etter sammenbruddet i 1986–87. Spesielt gjelder dette kolonier vest for Nordkapp, for eksempel koloniene på Hjelmsøya i Finnmark og Røst i Nordland.

Bestandsnedgangen på fastlandet startet trolig allerede på 1960-tallet som følge av flere faktorer, blant annet bifangst i fiskeredskaper, næringsmangel og oljesøl.

Konsekvenser

Lomvibestanden på Bjørnøya er i vekst, men er fortsatt sårbar, og bestanden er fortsatt trolig ikke oppe på samme nivå som før sammenbruddet i 1986–87.

Kolonien på Bjørnøya er den største i Norge og Barentshavet for øvrig. Med den årlige veksten vi har sett på Bjørnøya gjennom 2000-tallet, er det grunn til å tro at kolonien også bidrar med rekruttering av fugler til kolonier i Russland og det norske fastlandet som ikke har tatt seg opp igjen etter sammenbruddet i 1986–87. Bjørnøya kan derfor utgjøre en "source"-populasjon som er viktig for rekrutteringen også til andre kolonier i regionen.

Om overvåkingen

Lomvi er en næringsspesialist som i hekkesesongen primært lever av pelagiske fiskearter som lodde og sild. Dette gjør arten til en god indikator på tilgjengeligheten av pelagiske stimfisk og det er en av grunnene til at den overvåkes. Lomvi er også en av de mest sårbare artene for bifangst (i fiskeredskaper) og oljeforurensning.

Lomvibestanden har gått dramatisk tilbake i Barentshavet og de nordlige delene av Norskehavet, og arten er oppført som "sårbar" i den norske rødlista.

Lomvi overvåkes i dag på Bjørnøya, hvor arten har den desidert største hekkekolonien både i Norge og i Barentshavet.

Overvåking av antall individer på hekkehylle er den beste, og eneste internasjonalt aksepterte metoden for å oppdage kortsiktige og langsiktige bestandsendringer hos lomvi. Årlige tellinger av prøvefelt gir mulighet til å oppdage endringer i bestanden, forutsatt at eventuelle endringer oppdaget i prøvefelt er representative for hele populasjonen. Imidlertid må i tillegg en rekke parametre overvåkes for å kunne forklare eller forutsi endringer i bestanden.

De mest sentrale er

  • reproduksjon (hekketidspunkt, ungevekst, ungenes kondisjon når de forlater kolonien, hekkesuksess)
  • overlevelse (voksenoverlevelse)
  • næring (næringsvalg)

I tillegg gjennomføres det studier med bruk av TDR-loggere (time, depth, temperature recorder) og GLS-loggere (lysloggere) for å studere aktivitetsmønster, trekkruter og vinterøkologi. Dette er imidlertid ikke en del av den ordinære overvåkingen.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking