Polarlomvi (Uria lomvia)

Nærbilde av en polarlomvi på havoverflaten.
Foto: Stein Ø. Nilsen / tromsofoto.net

Siden polarlomvi beiter på nøkkelarter i økosystemet og er så tallrik, kan den være en god indikator på produktiviteten i økosystemet. Polarlomvi utgjør den største andelen av sjøfuglbiomassen i Barentshavet (over 60 %). På grunn av bestandsnedgang ble polarlomvi rødlistet i 2010. Arten er en generalist og viktig predator på lodde, polartorsk, pelagiske amfipoder og krill.

Hva overvåkes?

Størrelse på hekkebestander

Laster graf ...

Figuren viser utviklingen i hekkebestanden av polarlomvi i sju utvalgte kolonier på Spitsbergen, to utvalgte kolonier på Bjørnøya og tre kolonier på Jan Mayen. For hver koloni er bestandsstørrelse vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. Bestanden har gått tilbake i alle de overvåkede koloniene på Spitsbergen og Bjørnøya, totalt i en størrelsesorden på 4 % pr. år. Samme trend ser ut til å være gjeldende på Jan Mayen, selv om måleserien her foreløpig er kort. På grunn av den betydelige bestandsnedgangen ble polarlomvien listet som «Nær truet» (NT) i den nasjonale rødlista publisert i 2015

Status og trend

Totalt 142 kolonier er kjent på Svalbard, med total hekkebestand estimert til 615 000 par. De største koloniene (> 100 000 par) finnes sørøst på Spitsbergen (Koval'skifjella og Stellingfjellet), samt på Hopen og Bjørnøya. Mer enn 80 % av bestanden på Svalbard hekker innenfor denne «trekanten».

Etter en periode med relativ stabilitet eller økning, har hekkebestanden av polarlomviene avtatt med ca. 4 % per år siden midt på 1990-tallet. Denne nedgangen er observert i alle de overvåkede koloniene, både i Vest-Spitsbergen og på Bjørnøya. En tilsvarende trend er også observert i kolonier i Finnmark (Fastlands-Norge). Trender for kolonier øst på Svalbard er ikke kjent.

Polarlomvi er klassifisert som sterkt truet på fastlandet og nær truet på Svalbard.

Årsaker

Årsaken til nedgangen i polarlomvibestanden på Svalbard har trolig sammenheng med oppvarming av havområdene i artens vinterområder ved Island og Grønland. Her har oppvarming av vannmassene trolig ført til endringer i næringsnettet og endret tilgang til byttedyr for polarlomvien.

Polarlomvi jaktes på Grønland, men jakttrykket der har vært avtagende siden 2001. Høsting er derfor sannsynligvis ikke drivkraften bak polarlomviens nedgang på Svalbard. Bifangst av polarlomvier i fiskeredskap og/eller oljeforurensning kan også bidra til nedgangen i bestanden.

Konsekvenser

Alle kolonier med polarlomvier som overvåkes på Svalbard (Vest-Spitsbergen og Bjørnøya) har vist tegn til nedgang siden midt på 1990-tallet.

Antall hekkende fugler viste en nedgang på omtrent 5 % per år. Dette betyr at gjennomsnittsstørrelsen på polarlomvibestanden antagelig har minsket med ⅓ i løpet av de siste 10 årene, i hvert fall på Bjørnøya og i Vest-Spitsbergen.

Polarlomvier spiller en viktig rolle for økologien på Svalbard fordi de transporterer store mengder næringsstoffer fra det marine miljøet til det terrestriske miljøet når de gjødsler store arealer på tundraen med sine ekskrementer (guano). En nedgang i hekkebestanden vil derfor kunne redusere denne «næringspumpen», som igjen kan få konsekvenser for det terrestriske miljøet.

Om overvåkingen

Polarlomvien er en av de mest tallrike sjøfuglene på Svalbard, og hekker i tette kolonier over hele øyriket. Dietten til voksne polarlomvi er mer variert enn dietten til voksne lomvi. Den består hovedsakelig av fisk og krepsdyr, men i hekkesesongen blir ungene stort sett matet med fisk, som for eksempel polartorsk (viktigste bytte på Spitsbergen) eller lodde (viktigste bytte på Bjørnøya).

Polarlomvi vurderes som en god indikator på tilgjengeligheten av pelagiske fiskebestander. De er meget følsomme overfor oljesøl og bifangst i fiskeredskap.

Det har vært en dramatisk nedgang i størrelsen på polarlomvibestanden over hele Svalbard siden midt på 1990-tallet. Arten har rødlistestatus som sterkt truet på fastlandet og nær truet på Svalbard

Polarlomvi overvåkes både på Bjørnøya og Vest-Spitsbergen. Størrelsen på flere kolonier blir estimert årlig for å fange opp kort- og langsiktige endringer i bestandsstørrelse. For å forklare og kanskje også forutsi disse endringene, blir også flere andre parametere overvåket årlig. Dette gjelder blant annet den årlige overlevelsen av voksne polarlomvi, og dietten til ungene under oppvekstperioden. På Bjørnøya blir også den gjennomsnittlige hekkesuksessen til polarlomvien estimert årlig.

I hver overvåket koloni telles årlig det totale antallet polarlomvi som er tilstede i en del overvåkingsfelt. Dette er den beste metoden, og den eneste som er internasjonalt godkjent, for å fange opp endringer i lomvikolonier og derved bestandsstørrelse.

Steder og områder

Fuglehuken er en av de største polarlomvikolonier i Vest-Spitsbergen. Ossian Sarsfjellet ligger i indre delen av Kongsfjorden, lett tilgjengelig fra Ny-Ålesund. Bjørnøya er også en av de største polarlomvikolonier på Svalbard, og samtidig den sydligste.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking