Polarmåke (Larus hyperboreus)

Nærbilde av en polarmåke som sitter på toppen av en mindre isformasjon.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Polarmåkens posisjon øverst i næringskjeden gjør den utsatt for miljøgifter, og arten er listet som «Nær truet» i den nasjonale rødlista. Polarmåken har en sirkumpolar, høy-arktisk utbredelse, og hekker over hele Svalbard. Den er en generalist som utnytter en rekke ulike byttedyr som fisk, bløtdyr, pigghuder, krepsdyr, egg, unger og voksne individer av andre sjøfugler samt insekter, kadavre og søppel.

Hva overvåkes?

Hekkebestand på Bjørnøya og i Kongsfjorden

Laster graf ...

Figuren viser utvikling i hekkebestanden i studieområdet sør på Bjørnøya (Kapp Kolthoff) og i Kongsfjorden, Spitsbergen. På Bjørnøya har antall hekkende par har gått kraftig tilbake siden starten av overvåkingen i 1987. Redusert næringstilgang, miljøgifter, økt predasjon fra en voksende fjellrevbestand, samt konkurranse med en voksende storjobestand er mulige årsaker til tilbakegangen.

Status og trend

Hekkebestanden av polarmåke på Bjørnøya har gått kraftig tilbake de siste 30 årene.

Bestanden ble estimert til å være ca. 2000 par i 1980. I 1986, i forbindelse med totaltelling av sjøfuglbestandene på øya, ble bestanden estimert til ca. 2350 individer – altså ca. halvparten av estimatet seks år tidligere. En ny totaltelling i 2006 ga ca. 700 hekkende par.

Dette ga en reduksjon i størrelsesorden 65 % over tre tiår fram til 2005. Etter 2005 har antallet hekkende polarmåker stabilisert seg på Bjørnøya.

Arten ble tidligere kun overvåket på Bjørnøya. I 2005 ble det etablert overvåking i Kongsfjorden, og her har antallet polarmåker økt betraktelig frem til i dag.

Artens status ellers på Svalbard er dårlig kjent. Det er kjent at arten er på tilbakegang andre steder i Arktis, blant annet Island og Canada.

Årsaker

Det er trolig flere faktorer som påvirker bestanden av polarmåke på Bjørnøya, og som har bidratt til bestandsnedgangen. De viktigste er trolig:

  • Miljøgifter
  • Næringsmangel
  • Predasjon fra en voksende fjellrevbestand
  • Økt konkurranse med storjo er også en potensiell faktor

Siden 1970-tallet har man funnet døde og døende polarmåker på Bjørnøya i hekkesesongen. Obduksjon og analyse av vevsprøver fra disse fuglene har vist svært høye nivåer av ulike miljøgifter i hjerne og lever. Selv om dødsårsak ikke kan fastslås med sikkerhet, er det grunn til å tro at de høye miljøgiftsnivåene er årsaken til fuglens død, enten direkte (fysiologisk) eller indirekte gjennom for eksempel svekket kondisjon.

Gjennom en serie studier fra 1997 og fremover er det dokumentert effekter av miljøgifter på flere reproduktive parametre, blant annet

  • overlevelse av unger
  • rugeadferd, og
  • overlevelse hos de voksne fuglene

Kollapsen i lomvibestanden i 1986–87 fjernet en stor del av næringsgrunnlaget for de polarmåkene som lever av egg, unger og voksne fugler av denne arten. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til bestandsnedgangen på 1980- og 90-tallet. Lomvibestanden har siden tatt seg opp igjen.

Fjellrevbestanden på Bjørnøya var i mange år svært liten på grunn av intensiv jakt. Fra tidlig på 2000-tallet har bestanden imidlertid tatt seg opp, og arten yngler nå flere steder på øya. Fjellreven tar egg og unger fra polarmåke, og kan bidra til bestandsnedgangen gjennom å redusere hekkesuksessen. Dette kan være en særlig viktig faktor for de polarmåkene som er svekket som følge av høye nivåer av miljøgifter.

Storjoen etablerte seg som hekkefugl på Bjørnøya i 1971. Siden har bestanden vokst kraftig, og teller nå minst 500 par. Både storjoen og polarmåken er toppredatorer, og artene har i stor grad overlappende næringsvalg. Konkurranse fra den voksende bestanden av storjo kan også være en medvirkende faktor for bestandsnedgangen hos polarmåke. Det finnes imidlertid ikke studier for å underbygge dette.

Konsekvenser

Polarmåka er, sammen med storjoen, en av toppredatorene på Svalbard. Arten har en viktig rolle i økosystemet som predator og åtseleter.

Om overvåkingen

Bestand av polarmåke overvåkes fordi det er så høye nivåer av miljøgifter at overlevelse og/eller reproduksjon kan påvirkes.

I tillegg gjennomføres det studier med bruk av GLS-loggere (lysloggere) for å studere aktivitetsmønster, trekkruter og vinterøkologi. Dette er imidlertid ikke en del av den ordinære overvåkingen.

Overvåking av antall hekkende par er den beste, og eneste internasjonalt aksepterte metoden for å oppdage kortsiktige og langsiktige bestandsendringer hos polarmåke. Årlige tellinger/registreringer av antall reir i kolonier eller prøvefelt gir mulighet til å oppdage endringer i bestanden, forutsatt at eventuelle endringer oppdaget i prøvefelt/kolonien er representative for hele populasjonen.

Hekkesuksess gir et mål på produksjonen av unger det enkelte år, og gjennom det et mål på miljøforholdene. Produksjonen av unger er grunnlaget for rekrutteringen til bestanden, og svikt i ungeproduksjonen vil føre til nedgang i bestanden dersom rekrutteringen ikke oppveier for voksendødeligheten.

Steder og områder

Bjørnøya er største hekkeforekomst på Svalbard og i Barentshavet for øvrig. Bestanden her er påvirket av miljøgifter. Kongsfjorden er valgt fordi et tilstrekkelig antall par hekker her, og øvrig sjøfuglovervåking foregår i samme område.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking