Bestanden av snabeluer i Barentshavet (Sebastes mentella)

Snabeluer fra Svalbard
Foto: Fredrik Broms/ Norsk Polarinstitutt

Snabeluerbestanden har en positiv utvikling. Rekrutteringen til bestanden var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Hva overvåkes?

Bestand i Barentshavet

Laster graf ...

Overvåkingen viser at bestanden av snabeluer har blitt restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. På grunn av høy alder ved kjønnsmodning og svikt i rekruttering i perioden 1996–2004, er det først fra 2015 man kan se en begynnende økning.

Status og trend

Ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt restitutert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. Rekrutteringen var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Tidlig i 2007 fastsatte den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) en årlig kvote for fiskeriet i internasjonalt farvann. For 2007 ble kvoten satt til 15 500 tonn. Siden har kvoten gradvis gått ned, fram til 2014 da kvoten ble satt til 24 000 tonn.

I gjenoppbyggingsfasen av snabeluerbestanden, som varte fram til 2014, var snabeluer bare tillatt å fiske som uunngåelig bifangst i norske havområder. Fra og med 2014 har man igjen kunne fiske direkte etter denne arten innenfor definerte områder. ICES vedtok i 2014 at det kommersielle fiskeriet kan ta ut opp til 30 000 tonn i 2015, 2016 og 2017 (inkludert bifangst og utkast), men at de eksisterende tiltakene for å beskytte yngel og ungfisk samtidig bør videreføres.

I 2014 utgjorde fangstene utenfor norsk økonomisk sone 4 000 tonn, mens fangstene innenfor utgjorde vel 14 000 tonn. Foreløpige tall viser at det i 2015 ble fisket omlag 4 700 tonn utenfor norsk økonomisk sone og omlag 20 000 tonn innenfor. Tilsvarende tall for 2016 viser en markant økning, med et fiske på 7 000 tonn utenfor norsk økonomisk sone og omlag 27 000 tonn innenfor. Total fangst i 2016 ble dermed 34 000 tonn, som altså er over anbefalt totalt tillatte fangst på 30 000 tonn.

Årsaker

Snabeluerbestanden påvirkes både av naturlige forhold, som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser snabelueren, og av menneskelig aktivitet som fiskeri.

Skrei og kveite spiser liten snabeluer. Larver og liten snabelueryngel er også funnet i magen til sild.

Dagens gytebestand består nesten utelukkende av aldersgrupper som er født sent på 1980-tallet. Dette skyldes både rekrutteringssvikten mellom 1996 og 2004 og at snabelueren først blir kjønnsmoden i 12 års-alderen. De store årskullene som er født etter 2004, har nå (i 2017) begynt å inngå i den produserende bestanden.

Konsekvenser

Snabeluerbestanden har en god utvikling, med økning både i rekruttering og kjønnsmoden bestand. Gytebestanden forventes likevel fortsatt å minke i noen år. Dette skyldes både rekrutteringssvikten fra 1996 til 2004 og at snabelueren ofte først blir kjønnsmoden ved 12 års-alderen.

En ukjent mengde snabeluer tas også som bifangst i andre fiskerier, som for eksempel i vassild- og rekefiskeriet. Rekefisket overvåkes derfor, og områder med for høy innblanding av ueryngel (maksimum 3 yngel per 10 kg reker) stenges for rekefiske.

Om overvåkingen

Snabeluer er rødlistet som sårbar og har vært utsatt for overfiske. Arten er lengelevende og blir sent kjønnsmoden. Det er nødvendig å overvåke bestandsstørrelsen for å sikre god og tilstrekkelig kunnskap for å kunne forvalte fiskeriene av arten.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking