Bestanden av nordøstarktisk torsk (Gadus morhua)

Undervannsbilde av en torsk.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Gytebestanden av nordøstarktisk torsk er i dag på et høyt nivå. Den nordøstarktiske torsken er den største torskebestanden i verden, og bestanden har i århundrer vært sentral for norske fiskerier. Bestanden er viktig å overvåke i en økosystemsammenheng fordi torsken er en sentral predator i Barentshavet. Viktige gytefelt for nordøstarktisk torsk er i Vesterålen/Lofoten.

Hva overvåkes?

Gytebestand og totalbestand

Laster graf ...

Bestanden av nordøstarktisk torsk har mellom 2013 og 2016 opplevd en nedgang.

Status og trend

Både totalbestanden og gytebestanden har vokst siden 2006 og nådde toppen i 2013. Etter dette har det vært en nedgang, men både totalbestand og gytebestand er fortsatt godt over langtidsgjennomsnittet for 1946-2015. Gytebestanden i 2016 er beregnet til 1,1 millioner tonn. Dette er langt over den tiltaksgrensen som er satt av fiskeriforvaltningen. Gytebestanden er viktig for å sikre god rekruttering.

 

Årsaker

Torskebestandens størrelse påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av predatorer, samt menneskelig påvirkning. Fiske er den viktigste menneskelige påvirkningen.

Avtalt kvote for 2017 er 890 000 tonn. Dette er i tråd med den reviderte fangstregelen fra 2016 og rådgivningen fra Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Total internasjonal fangst i 2015 var 864 000 tonn. Det norske fisket var 378 000 tonn. Fisket i 2015 anses for å ha vært bærekraftig. Det urapporterte fisket ble betydelig redusert fra 2006 til 2008, og for senere år er det beregnet til å være null.

Andre fangstnasjoner i rangert rekkefølge:

  • Russland
  • Færøyene
  • Spania
  • Island
  • Storbritannia
  • Frankrike
  • Grønland
  • Tyskland
  • Polen
  • Portugal
  • Hviterussland
  • Estland

Om lag 70 % av årsfangsten tas med bunntrål. Resten fanges med garn, line, snurrevad og juksa.

Konsekvenser

I kvoterådet for 2017 klassifiserte ICES bestanden til å ha god reproduksjonsevne og beskatningen til å være bærekraftig. Gytebestandens størrelse er over føre-var-nivået, noe den har vært siden 2002. Fiskedødeligheten ble redusert betydelig fra godt over kritisk nivå i 1999 til under føre-var-nivået fra 2007 til 2015.

Kraftig reduksjon i det urapporterte overfisket har bidratt til reduksjon i fiskedødelighet og vekst i bestanden. I tillegg har god tilgang på mat og relativt høye temperaturer bidratt til at vi nå har svært gode bestander av både torsk og hyse i Barentshavet. Temperaturøkning har gitt fisken et større leveområde og bedre tilgang til mat. Bestanden av lodde, som er det viktigste byttedyret for torsken, har avtatt sterkt siden 2014, men så langt ser det ut som torsken har klart å kompensere for dette med å skifte over til andre byttedyr, for det meste andre fiskearter.

Om overvåkingen

Indikatoren har som formål å vise størrelsen på gytebestanden av nordøstarktisk torsk i Barentshavet over tid. Bestanden overvåkes av norske (www.imr.no) og russiske (www.pinro.ru) havforskningsinstitutter. Beregningen av gytebestandens størrelse gjøres en gang i året, og er basert blant annet på historisk fangstdata og data fra forskningsfartøyer.

Norske og russiske havforskningsinstitutter bidrar gjennom det internasjonale havforskningsrådet (ICES) til å gi råd til den norsk-russiske fiskerikommisjonen som forvalter torskebestanden i Barentshavet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking