Bestanden av ungsild i Barentshavet (Clupea harengus)

Helfigurbilde av en sild.
Foto: Havforskningsinstituttet

De siste årene har sildebestanden vært i nedgang, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. For å unngå ytterligere nedgang er vi avhengig av god fiskeforvaltning og bruk av føre-var-prinsippet.

Hva overvåkes?

Mengde ungsild i Barentshavet

Laster graf ...

Bestanden av ungsild har stabilisert seg over de siste årene.

Status og trend

Den siste store ungsild-årsklassen i Barentshavet var i 2004. Denne er nå utvandret, og det er lite ungsild igjen i Barentshavet.

Mengden ungsild har først og fremst sammenheng med forhold som gytebestandsstørrelse og fysisk-økologiske forhold i Norskehavet. Forholdene i Barentshavet vil ha stor betydning for utviklingen av den enkelte årsklassen i form av vekst og dødelighet.

Når det er store mengder ungsild i Barentshavet er den en viktig økologisk faktor. Silda i Barentshavet spiser loddelarver, og når det er mye ungsild i Barentshavet, blir veksten i loddebestanden dårligere.

Lodda regnes som en nøkkelart som påvirker økosystemet i betydelig grad. Silda er derfor også en sentral aktør i økosystemet, selv om den bare holder til i Barentshavet som ung og utvandrer før modning.

Mengden ungsild kan også påvirke torsken. Torsk spiser sild, men mageprøver viser at silda bare delvis erstatter lodde som mat for torsken. Når det er mye ungsild i Barentshavet blir derfor veksten i torskebestanden i Barentshavet redusert.

De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet, og dermed forventes loddebestanden å øke, fram til det igjen blir ett år gammel sild i Barentshavet. I 2013 det ble det imidlertid observert relativt mye null-åringer av sild i Barentshavet. Denne årsklassen er nå stort sett ute av Barentshavet.

Årsaker

Ungsilda i Barentshavet påvirkes av mange faktorer som blant annet sjøtemperatur, næringstilgang og forekomst av lodde og torsk.

Sildefisket foregår mest utenfor Barentshavet. Ungsilda i Barentshavet er fredet gjennom internasjonale avtaler og utsettes i meget liten grad for fiske.

Sildestammen norsk vårgytende sild hadde et sammenbrudd rundt 1970 på grunn av omfattende overfiske. I 1972 var gytebestanden så lav at det under larvetoktet bare ble funnet to sildelarver langs hele norskekysten.

Konsekvenser

Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet, og det ser ut til at 2013-årsklassen, som det ble målt relativt mye av som null-åringer, nå stort sett er ute av Barentshavet. Før vi får en ny sterk årsklasse av norsk vårgytende sild, vil sildas påvirkning på økosystemet i Barentshavet være begrenset.

Om overvåkingen

Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet, men det ser foreløpig ut til at 2013 årsklassen er av middels størrelse.  Hvis den fortsatt er stor, vil sildas påvirkning på økosystemet i Barentshavet igjen kunne bli betydelig i noen år framover.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking