Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus)

Svalbardrein
Foto: Øystein Overrein / Norsk Polarinstitutt

Svalbardrein finnes kun på Svalbard og forvaltning av denne arten er derfor et særnorsk ansvar. Den overvåkes fordi den er en nøkkelart som påvirker økosystemet på tundraen gjennom effekter på flere trofiske nivå, er følsom for klimaendringer og fordi det drives jakt på den i enkelte områder sentralt på Spitsbergen. Villrein er også en prioritert art for overvåking under Conservation of Arctic Flora and Fauna (CAFF).

Hva overvåkes?

Bestandsutvikling

Laster graf ...

Figuren viser den filtrerte serien (3-års gjennomsnitt) av antall rein på Brøggerhalvøya. Reinbestanden på Brøggerhalvøya stammer fra 15 dyr som ble satt ut i 1978. Utviklingen med en relativt rask vekst i antall dyr som følges av en kollaps i bestanden, er ikke uvanlig i arktiske strøk hvor man introduserer store plantespisere. Undersøkelser har vist at den observerte dynamikken blir mest påvirket av variasjoner i klima. Snømengden om vinteren og temperaturen om sommeren er de viktigste faktorene. I 2006 ble totalt antall rein estimert på grunn av at sjøisforholdene gjorde telling i hele overvåkingsområdet umulig.

Laster graf ...

Figuren viser den filtrerte serien av antall rein (3-års gjennomsnitt) i Reindalen. I store deler av overvåkningsperioden har bestanden svingt rundt et gitt gjennomsnitt med en relativt stabil, men stor varians. Det var et stort antall rein i bestanden i årene 2000 og 2001, og derfor en stigende tendens mot slutten av perioden. Undersøkelser har vist at den observerte dynamikken skyldes en kombinasjon av direkte tetthetsavhengighet og variasjon i klima. Mye dyr til stede et gitt år vil normalt gi en lav vekstrate det påfølgende år og følgelig relativt færre dyr til stede året etter. Klimaet ser ut til å påvirke bestanden mest gjennom snømengdene og isingsforholdene om vinteren.

Laster graf ...

Figuren viser den filtrerte serien (3-års gjennomsnitt) av antall rein i Adventdalen. Overvåkingsdataene viser store årlige svingninger. Tidsserien viser en trend med sakte økning i populasjonen mellom 1979 til 1995, sammenlignet med sterkere økning senere på 1990-tallet. Siden 2000 har antall dyr variert mellom 700 og 1500 individer. Bestanden er økende, men det er stor variasjon mellom årene i det totale antall registrerte dyr, antall kadaver og antall kalver som registreres. Som for Reindalen er bestanden påvirket av en direkte tetthetsavhengighet og variasjon i klima knyttet til is på bakken.

Status og trend

Svalbardreinen opptrer i varierende tettheter i områder som ikke er dekket av isbreer på Svalbard.

Det er ikke kjent hvor mange reinsdyr som finnes på Svalbard totalt, eller hvor mange delbestander som finnes. I overvåkingsområdene er kunnskapen om bestandene god.

Brøggerhalvøya

1978 ble 15 reinsdyr reintrodusert til Brøggerhalvøya. Årlige tellinger viser at bestanden på Brøggerhalvøya vokste eksponentielt i antall frem til vinteren 1993/94 (N = 360).

Denne langvarige, positive bestandsveksten skyldes sannsynligvis tilstedeværelse av mye mat med høy kvalitet i årene etter utsettingen. Om høsten/vinteren 1993 regnet det mye, og tykke islag ble dannet på bakken over store deler av området. Dette resulterte i høy dødelighet og utvandring av dyr. Våren 1994 ble det funnet kun 78 rein på halvøya. Etter kollapsen har bestanden stabilisert seg og variert mellom 85 og 205 individer.

Reindalen

Reinsdyrovervåkningen i Reindalen (1979–) omfatter Reindalen, Semmeldalen, Colesdalen og Fardalen, samt mindre tilgrensede dalfører. Overvåkingen ble opprettet med mål om å framskaffe referansedata fra en bestand som var lite påvirket av mennesker. I overvåkingsperioden har antall dyr i bestanden variert mye, og overvåkingsdataene viser stor årlig variasjon i vinteroverlevelse og kalv per simle.

Fram til midten av 1990-tallet ble det årlig registrert ca. 250–650 reinsdyr i overvåkingsområdet. Etter den tid er det registrert en markert økning i antall reinsdyr, og siden år 2000 er det registrert ca. 800 dyr årlig. Fortsatt er det stor variasjon mellom år i totalt antall registrerte dyr, antall kadavre og antall kalver. Bestanden kan f.eks. være nesten halvert fra et år til neste (2007–2008).

Det er begrenset jakt innenfor overvåkingsområdet.

Adventdalen

Reinsdyrovervåkingen i Adventdalen (1979–) omfatter selve hoveddalføret med sidedaler inn til Passhytta. I overvåkingsperioden har antall dyr i bestanden variert mye og overvåkingsdataene viser stor årlig variasjon i vinteroverlevelse og kalv per simle.

Tidsserien viser at bestanden økte relativt sakte fra 1979 til 1995 sammenliknet med den kraftige økningen fra slutten av 1990-tallet. Siden 2000 er det årlig registrert ca. 700–1450 reinsdyr i overvåkingsområdet. Fortsatt er det stor variasjon mellom år i totalt antall registrerte dyr, antall kadavre og antall kalver som registreres.

I dag er det ingen jakt innenfor dette overvåkingsområdet.

Årsaker

Svalbardreinen lever i et naturmiljø tilnærmet fritt for predasjon og med begrenset jakt på Nordenskiöld Land. Kombinert med fravær av insektplager, få parasitter og trolig liten konkurranse fra andre plantespisende arter forenkles mulighetene til å studere hvilke faktorer som påvirker bestandsdynamikken til svalbardreinen.

Det er i hovedsak 2 faktorer som bestemmer variasjonen i antall dyr mellom år hos svalbardreinen:

  1. Tetthetsavhengighet (konkurranse om næringsressurser)
  2. Klimavariasjon (f.eks. nedbør om vinteren, spesielt regn, og sommertemperatur)

Tetthetsavhengighet er sammenhengen mellom antall dyr per arealenhet og livshistorietrekk som f.eks. fødsels- og dødsrater og alder ved kjønnsmodning. Endringer i disse forholdene påvirker vekstraten. Dersom vekstraten i et gitt år er avhengig av antall dyr dette året (eller foregående år), er det tetthetsavhengighet i bestandsdynamikken.

I Adventdalen og Reindalen har studier vist at økende bestandsstørrelser medfører redusert kalveproduksjon og økt dødelighet. Denne tetthetsavhengigheten i bestandsdynamikken gir bestandsreduksjon dersom bestandene når høye tettheter og bestandsvekst ved lave tettheter. Til sammenlikning er det kun en svak tendens til tetthetsavhengighet i bestanden på Brøggerhalvøya.

Et økende antall studier fra de overvåkede bestandene har vist at klimavariasjon i stor grad former bestandsdynamikken til svalbardreinen. Klimaet påvirker svalbardrein i hovedsak gjennom innvirkning på plantevekst om sommeren og tilgang på mat om vinteren. Studier av alle de overvåkede bestandene har vist at is på bakken om vinteren er den viktigste faktor som bidrar til å forme bestandsdynamikken. Vintre med mye is gir en reduksjon i bestanden fordi isen dekker vegetasjonen slik at reinen ikke får tilgang på tilstrekkelig mat. Dette fører til økt dødelighet og redusert kalveproduksjon. Stor dødelighet av rein én vinter etterfølges som regel av mindre dødelighet og færre kadavre neste vinter fordi de svakeste individene har sultet i hjel. Om sommeren påvirkes bestandene gjennom en positiv effekt av temperatur på neste års vekstrate.

Bestandsutviklingen i overvåkingsområdene på Nordenskiöld Land har vært positiv selv om frekvensen av episoder med is på bakken har økt gjennom overvåkningsperioden. Årsaken til økningen i bestandene er ikke avklart, men den viktigste hypotesen er at økningen skyldes positive effekter som følge av en betydelig økning i sommertemperaturen på Svalbard i samme periode. Dette kan ha ført til økt planteproduksjon om sommeren og lengre vekstsesong.

Det pågår nå (2012–2015) et stort internasjonalt forskningsprosjekt, REINCLIM (ledet av NTNU og finansiert av Norges forskningsråd gjennom programmet NORKLIMA) der viktige kompetansemiljøer søker å forstå og predikere «nettoeffekten» av klimaendringer på svalbardreinen. Resultatene er ikke publisert ennå.

Konsekvenser

Meteorologiske data fra Svalbard viser at frekvensen av regnvær om vinteren har økt over de siste 30 årene. Nye klimamodeller forutsier fortsatt økende temperaturer og større nedbørsmengder om vinteren. Det vil medføre hyppigere regnvær med påfølgende is på bakken. Dette kan føre til nedgang i bestandene. Samtidig vil klimaoppvarmingen trolig føre til en tidligere start på våren og lengre vekstsesonger. Disse endringene har direkte effekter på plantesamfunnene i form av økt plantevekst og endringer i fenologisk utvikling. Slike endringer kan føre til bedre vekstbetingelser for reinsdyrbestandene og trolig motvirke negative effekter av regnfulle vintre.

Effekten av endringer i biomasse og vekstsesongens lengde på svalbardreinen er foreløpig bare studert i begrenset omfang på Svalbard. En studie fra Ny-Ålesund har vist at en del av variasjonen i bestandens vekstrate skyldes variasjon i planteveksten og tilbud av beiteplanter. I en helt fersk studie av bl.a. bestanden i Adventdalen har vi vist at vekstraten var positivt påvirket av sommertemperaturen. Utfallet av klimaoppvarmingen for reinsdyrene vil i stor grad være betinget av i hvilken grad økt plantevekst og lengre vekstsesonger vil påvirke reinens kondisjon og dermed motvirke negative effekter av regn og ising om vinteren. Foreløpig ser det ut som at nettoeffekten av klimaendringene varierer lokalt, noe som gjenspeiler seg i den positive bestandsutviklingen i Adventdalen og Reindalen.

Svalbardreinen påvirker økosystemet på tundraen gjennom effekter på flere trofiske nivå. Reinen modifiserer bl.a. vegetasjonens sammensetning og struktur. I dag er tundraen på Svalbard preget av lite lav og dominert av gress og urter. I fravær av reinsdyr ville den i stor grad vært dekket av tykke lavmatter. For eksempel har beitebetingelsene på Brøggerhalvøya endret seg, både på arts- og samfunnsnivå, etter at reinen ble satt ut i 1978. Fremover er det sannsynlig at effekten av tetthet vil bli sterkere fordi konkurransen om beitet vil øke.

Vinterstid utgjør kadavre en stor og viktig del av fjellrevens diett og det er funnet en positiv sammenheng mellom antall kadavre tilgjengelig og fjellrevens reproduksjon og bestandsstørrelse. På grunn av disse trofiske interaksjonene har svalbardreinen sannsynligvis en betydelig indirekte påvirkning på flere andre arter gjennom næringskonkurranse og et varierende predasjonstrykk på bakkehekkende fugler som følge av endringer i fjellrevbestanden.

Reinen deler matfat med flere plantespisende fuglearter, blant annet svalbardrypa som opptrer i lave tettheter, og de trekkende gåseartene, hovedsakelig hvitkinngås og kortnebbgås, som opptrer i store og økende bestander. Kortnebbgåsa spiser mange av de samme planteartene som svalbardreinen. Den fjerner planter med rot og mose (såkalt «grubbing») og påvirker direkte vegetasjonens sammensetning og struktur lokalt, og det igjen kan føre til økt konkurranse om næringsressursene mellom artene.

Nye studier har vist at påvirkningene fra vinterklima fører til synkrone bestandsnedganger for alle de viktigste plantespisende artene og fjellrev. Interaksjonene mellom plantespiserne i tundraøkosystemet på Svalbard er ennå lite studert.

Både Adventdalen og Reindalen er utsatt for menneskelig ferdsel både med snøscooter og til fots. I overvåkingsperiodene har bestandene økt og studier har vist at reinsdyrene har god evne til å tilpasse seg menneskelig ferdsel. Dette betyr ikke at menneskelig ferdsel er uten betydning ettersom man ikke kan vite hvordan bestandsdynamikken ville vært uten denne ferdselen. Imidlertid synes det realistisk å tro at bestanden i området foreløpig ikke er veldig sårbar for menneskelig ferdsel i det omfang denne har i dag.

Om overvåkingen

Svalbardrein er en endemisk art (den finnes kun på Svalbard). Reinen er den største plantespiseren og en nøkkelart for tundraøkosystemet fordi den påvirker og omformer vegetasjonen og bestandsdynamikken til toppredatoren, fjellrev.

Selv om det er registrert at isbjørn kan ta svalbardrein, lever reinen i et økosystem tilnærmet fritt for predasjon og med lite jakt. Endringer i dynamikken til svalbardrein kan derfor være et signal om endringer i resten av det arktiske økosystemet.

Forskningen har vist at de viktigste mekanismene som regulerer reinbestandene på Svalbard, er samspillet mellom variasjon i antall dyr pr. arealenhet (tetthet) og variasjon i klimaet. Disse faktorene virker noe ulikt på de ulike bestandene som studeres.

Svalbardrein kan også være en mulig parameter for måling av effekter av ferdselsforstyrrelser. Dette vil kreve spesialtilpassede studier som det foreløpig ikke er lagt opp til. Bestandsdata fra overvåking vil imidlertid være viktige bakgrunnsdata for slike studier.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking