Ferskvannfluks i Framstredet

Nærbilde av en havhest i lufta, flyvende over åpent hav.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Transport av ferskvann i Øst-Grønlandsstrømmen gjennom Framstredet overvåkes fordi dette kan påvirke det regionale klimaet i Nord-Europa. Dette er et av de stedene hvor den indre dynamikken i Arktis kan måles i vannmasser som strømmer ut av Polbassengenget. Ferskvann påvirker dannelse av dypvann, som igjen påvirker havstrømmerne, og deretter kan ha en effekt på klimaet i Nord-Europa.

Hva overvåkes?

Ferskvannsfluks

Laster graf ...

Figuren viser månedlig gjennomsnitt for strøm av ferskvann i sørlig retning i Øst-Grønlandsstrømmen i Framstredet. Ferskvannstransporten beregnes i forhold til en saltholdighet på 34,9 promille som referanseverdi. Det er tre forskjellige tidsseriene for to forskjellige lokaliteter med forskjellige breddegrad:
1.    flux ved 79 ° N mellom 1 ° W og 6,5 ° W (1997-2002)
2.    flux ved 78 ° 50'N mellom 1 ° W og 6,5 ° W (2002-2015)
3.    flux ved 78 ° 50'N mellom 1 ° W og 8 ° W (2003-2015)
Sammenligning av tidsseriene viser at lokalitetens nordlige plassering er viktig for måleresultatet, og hvor langt vest på kontinentalsokkelen målingene er gjennomført. Tidsserier # 3, 78 ° 50'N mellom 1 ° W og 8 ° W (2003-2015) er for tiden ansett å representere det beste helårs-estimatet for volumet av ferskvannstransporten.

 

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig ferskvannsutstrømning i Østgrønlandsstrømmen i Framstredet i september. Data kommer fra CTD-data som samles inn under Framstredtoktet i august-september hvert år. Gjennomsnittlige septemberverdier basert på CTD-data presenteres her fordi oppdateringer av månedlige gjennomsnitt for hele tidsserien opp til i år er under arbeid. 

Status og trend

Resultater viser at det er store variasjoner i transport av ferskvann i løpet av året og gjennom hele overvåkingsperioden. Det er viktig å vurdere de tre tidsseriene separat siden de er fra forskjellige steder i Øst-Grønlandsstrømmen. Mengden ferskvann som forlater Arktis viser ikke en klar langsiktig trend, men i periode 2010 til 2012 og i 2013 var ferskvannstransporten større enn vanlig. Disse avvikene skyldtes hovedsakelig økt sørlig vanntransport (2010-2011), og dernest vannmasser med lav saltholdighet (2012-2013).

Resultatene som hittil er basert på tidsserien, viser at Øst-Grønlandsstrømmen i gjennomsnitt transporterer ca. 2 217 km3 ferskvann ut av Polhavet hvert år. I tillegg strømmer en viss mengde ferskvann over Grønlandssokkelen vest for 8 ° W, men volumet er usikkert siden det ikke er årlige målinger der. I tillegg kommer ferskvann transportert som sjøis, og som utgjør rundt 2 600 km3 per år. Samlet sett er den årlige ferskvannstransporten ut av Polhavet beregnet til minimum 4 800 km3 per år.

Årsaker

Økt transport av ferskvann i 2010-2012 og 2013 er forklart som et tidsavgrenset utslipp av ferskvann fra vestlige og sentrale arktiske områder, og er knyttet til en stagnasjon i 2009 av oppstuvingen av ferskvann i det kanadiske havbassenget på 2000-tallet. Mengden ferskvann i Arktis er fortsatt svært stor som følge av økt utslipp fra elver, mer tilstrømning havvann fra Stillehavet, og issmelting i Polhavet. Den atmosfæriske sirkulasjonen som går fra øst mot vest (med klokka) gjør at ferskvann lagres i det kanadiske bassenget. Økt utstrømming av ferskvann fra Arktis kan skje i nær fremtid hvis den atmosfærisk sirkulasjon blir endret til å bevege seg mot klokka som det var tilfelle tidlig på 1990-tallet. Overvåkingen av ferskvannsutstrømningen i Framstredet vil avsløre dette.

Konsekvenser

Målingene av ferskvannsutstrømningen viser stor variasjon fra måned til måned og med en betydelig variasjon fra år til år. Det som er viktig sett i sammenheng med endringer i klimaet, er om det er en vedvarende utvikling over tid. Havoverflaten i Grønlandshavet, Irminger havet og Labradorhavet (henholdsvis øst for Grønland og Canada) er utsatt for sterk nedkjøling. Nedkjøling og utfellingen av salt ved isdannelse fører til at overflatevannet blir tyngre, synker og danner det såkalte dypvannet. Det synkende vannet blir erstattet av varmere vann fra sør sammen med vann drevet nordover av sørlige vinder. Denne sirkulasjonen er hovedårsaken til det relativt milde klimaet i store deler av Nord-Europa, inkludert Norge.

Tilførselen av ferskvann motvirker dannelsen av dypvann ved å gjøre overflatevannet lettere. Om ferskvannstilførselen øker og pågår over lang tid, kan det redusere tilførselen av varmt vann fra sør. Det vil påvirker klimaet i Nord-Europa.
Store mengder ferskvann oppsamles i Arktis. Dette vannet kommer fra nedbør, elver og smeltende is, og noen kommer fra Stillehavet som er mindre salt enn Atlanterhavet. En betydelig del av dette ferskvannet forlater altså Polhavet via Øst-Grønlandsstrømmen og ender opp i Grønlandshavet og Labradorhavet der det kan påvirke dannelsen av dypvann.

Økningen i transport av ferskvann mellom 2010-2013 har bidratt til lavere saltholdighet i Nord-Atlanteren, men det er for tiden uklart hvilken effekt dette har på dannelsen av dypvann.

Om overvåkingen

Norsk Polarinstitutt har overvåket denne ferskvannsstrømmen siden 1997 ved bruk av permanent utplasserte instrumenter og årlige tokt på tvers av strømmen. Dataene her stammer fra denne overvåkingen.

Overvåkningen muliggjør en bedre forståelse av transportsystemet for ferskvann, og styrkes ved at tidsserien kan sammenlignes med andre tidsserier fra andre deler av klimasystemet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking