Ferskvannfluks i Framstredet

Nærbilde av en havhest i lufta, flyvende over åpent hav.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Transport av ferskvann i Østgrønlandsstrømmen gjennom Framstredet overvåkes fordi dette kan påvirke det regionale klimaet i Nord-Europa. Dette er et av de stedene hvor indre dynamikk i Polhavet kan måles gjennom målinger på det vannet som strømmer ut av Polbassengenget. Ferskvann påvirker dannelse av dypvann, som påvirker havstrømmer. Dette kan ha en effekt på klimaet i Nord-Europa.

Hva overvåkes?

Ferskvannsfluks

Laster graf ...

Figuren viser månedlig gjennomsnittlig ferskvannsutstrømning i Østgrønlandsstrømmen i Framstredet. Figuren viser at det er en betydelig sesongvariasjon gjennom året. Mengden ferskvann som forlater Arktis har vært relativt konstant over de drøyt ti årene som presenteres her, noe som er bemerkelsesverdig fordi mengden ferskvann som produseres i Arktis samtidig har økt på grunn av blant annet økende vannføring elver, økt innstrømning fra Stillehavet og smelting av isen i Polhavet. Nyere data er under opparbeiding, og vil presenteres her når de er klare.

 

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig ferskvannsutstrømning i Østgrønlandsstrømmen i Framstredet i september. Data kommer fra CTD-data som samles inn under Framstredtoktet i august-september hvert år. Gjennomsnittlige septemberverdier basert på CTD-data presenteres her fordi oppdateringer av månedlige gjennomsnitt for hele tidsserien opp til i år er under arbeid. 

Status og trend

Resultater så langt viser at Østgrønlandsstrømmen i gjennomsnitt transporterer om lag 1300 km3 ferskvann ut hvert år. I tillegg kommer en viss mengde ferskvann innover sokkelen mot Grønland, der det i gjennomsnitt transporteres ca. 800 km3 sørover i året. I tillegg kommer ferskvannet i form av havis, som ligger i størrelsesorden 2600 km3 i året på begynnelsen av 2000-tallet. Til sammen utgjør dette rundt 4700 km3 ferskvann i året.

Målingene viser at det er stor variabilitet fra måned til måned, med en betydelig sesongvariasjon gjennom året. Det som er viktig i en klimasammenheng er imidlertid utviklingen over tid. Det flyter altså i gjennomsnitt 1300 km3 med ferskvann ut med Østgrønlandsstrømmen hvert år, og det bemerkelsesverdige er at denne verdien er relativt konstant gjennom hele tiåret. Dette skjer til tross for store endringer i ferskvannsbudsjettet i Arktis, som f. eks. økende vannføring i de sibirske elvene, økt innstrømning fra Stillehavet og et forsvinnende isdekke.

Årsaker

At de økte mengdene ferskvann tilført Polhavet ikke har ført til økt utstrømming skyldes at ferskvann lagres i Beauforthavet. Dette er et resultat av at de dominerende vindfeltene samler ferskvannet i sentrum av dette havområdet.

Når vindfeltene i Arktis endrer seg, som de erfaringsmessig gjør, forventer vi at deler av dette ferskvannslageret kommer sørover gjennom Framstredet. Hvordan dette vil påvirke dypvannsdannelsen, og dermed potensielt varmetilførselen til Nord-Europa, vil avhenge av hvor mye ferskvann som kommer ut og om denne tilførselen vedvarer over tid.

Overvåkningen i Framstredet vil påvise dette.

Konsekvenser

Vannet i Grønlandshavet og Labradorhavet (som ligger på østsiden av henholdsvis Grønland og Canada) er utsatt for sterk nedkjøling i overflaten. I tillegg felles det ut salt når det dannes havis.

Nedkjøling og tilførsel av salt medfører at vannet i overflaten blir tyngre og synker; det dannes dypvann. Det synkende vannet erstattes av varmere vann sørfra, sammen med vann drevet nordover av vinden. Denne vannbårne varmen er hovedårsaken til det relativt milde klimaet i store deler av Nord-Europa, inkludert Norge.

Tilførsel av ferskvann motvirker dypvannsdannelsen ved å gjøre overflatevannet lettere. Om nok ferskvann tilføres over tid, kan dette bremse tilførselen av varmt vann sørfra og på den måten påvirke klimaet i Nord-Europa.

Det dannes store mengder ferskvann i Arktis. Dette stammer fra nedbør, elver og smeltende is. I tillegg kommer bidrag fra stillehavsvann, som er ferskere enn atlanterhavsvann. En betydelig del av dette ferskvannet forlater Arktis gjennom Østgrønlandsstrømmen i Framstredet og ender opp i Grønlandshavet og Labradorhavet. Her kan det påvirke dypvannsdannelsen, som forklart ovenfor.

Om overvåkingen

Norsk Polarinstitutt har overvåket denne ferskvannsstrømmen siden 1997, gjennom permanent utplasserte instrumenter og årlige tokt på tvers av strømmen. Dataene her stammer fra denne overvåkingen.

Overvåkningen muliggjør en bedre forståelse av systemet, gjennom at denne tidsserien kan sammenholdes med tilsvarende tidsserier fra andre deler av det koplede klimasystemet.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking