Havisutbredelse i Barentshavet og Framstredet

Nærbilde av is fra isbre (breis).
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt, og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Her presenteres utbredelse av havis i Barentshavet og i Framstredet. Havisutbredelse er vist for april, da den normalt er på sitt største, og for september, da den normalt er på sitt minimum. Dataene som presenteres her stammer fra satellittovervåking, som startet i 1979.

Hva overvåkes?

Havisens utbredelse

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i april i Barentshavet, måneden som normalt har størst utbredelse av is i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, 3 års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for utbredelsen av havis i april gjennom overvåkingsperioden. Den laveste utbredelsen av havis for april ble observert i 2016. Endelige tall for 2017 er ikke klare, så 2017-data baserer seg på foreløpige tall. Følgelig kan mindre justeringer bli foretatt etter at data fra 2017 er re-analysert.

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i september i Barentshavet, måneden da utbredelsen av havis normalt er på det laveste i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, 3 års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for havisutbredelse i september gjennom overvåkingsperioden. Den laveste utbredelsen av havis for september er observert i 2013.  Endelige tall for 2017 er ikke klare, så 2017-data baserer seg på foreløpige tall. Følgelig kan mindre justeringer bli foretatt etter at data fra 2017 er re-analysert.

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i april i Framstredet, måneden som normalt har størst utbredelse av havis i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, 3 års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for utbredelsen av havis i april gjennom overvåkingsperioden. 2004 var et absolutt minimum for utbredelse av havis i april i observasjonsperioden. Endelige tall for 2017 er ikke klare, så 2017-data baserer seg på foreløpige tall. Følgelig kan mindre justeringer bli foretatt etter at data fra 2017 er re-analysert.

Laster graf ...

Figuren viser gjennomsnittlig havisutbredelse i september i Framstredet, måneden da utbredelsen av havis normalt er på det laveste i havområdet. Dataene er vist som månedsmiddelverdier for hvert enkelt år, 3 års løpende gjennomsnitt, og lineær trend gjennom hele perioden. Den mellomårlige variasjonen er stor, men det er også en tydelig negativ trend for havisutbredelsen i september. 2004 var et absolutt minimum for utbredelse av havis i september i observasjonsperioden. Endelige tall for 2017 er ikke klare, så 2017-data baserer seg på foreløpige tall. Følgelig kan mindre justeringer bli foretatt etter at data fra 2017 er re-analysert.

Status og trend

Nedgangen i havisens utbredelse i Arktis er dokumentert i mange vitenskapelige publikasjoner, og mange studier har vist at de mest dramatiske endringene har vært i russisk del av Arktis, nærmere bestemt i Barentshavet.

Havisutbredelse i Barentshavet er kalkulert i en boks avgrenset av 72°N og 82°N og lengdegradene 10°Ø og 60°Ø. I Framstredet kalkuleres havisutbredelsen i en boks avgrenset av 70°N og 82°N og lengdegradene 20°V og 15°Ø. De fleste årene er årsmaksimum for isutbredelse i Barentshavet i april, mens minimum er i september. I Framstredet er minimums- og maksimumsmånedene noe mer variable, men det er i MOSJ valgt å vise de samme månedene som for Barentshavet.

Basert på minste kvadraters lineær regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -9,7% og -15,1%. Tidsseriene for havisutbredelse i april 1979–2017 viser fem distinkte år med høye verdier (1979, 1981, 1987, 1998 og 2003) og seks distinkte år med lave verdier (2006, 2007, 2008, 2012, 2015 og 2016). I september er det fem år med spesielt stor havisutbredelse (1982, 1989, 1993, 2003 og 2014) og åtte år med spesielt lite isutbredelse (1979, 1984, 1996, 2001, 2004, 2011, 2012 og 2013) i Barentshavet. Den største havisutbredelsen gjennom måleserien ble målt i april 1981, og minimum i september 2013.

I Framstredet er det også store mellomårlige variasjoner i havisutbredelse. Både i april og september er det en nedadgående trend gjennom måleperioden. Året med størst havisutbredelse i april, 1986, kom to år etter en markant nedgang i havisutbredelsen i april i 1984. Etter dette har stort sett mønsteret vært at år med havisutbredelse over gjennomsnittet etterfølger år med havisutbredelse under gjennomsnittet, og den mellomårlige variasjonen har avtatt. Minimumsutbredelsen av havisutbredelse i april var i 2004.

I september ser man at det er stor variasjon i havisutbredelse mellom år gjennom hele perioden. Minimumsutbredelse for september fant sted i 2004.

Basert på minste kvadraters lineær regresjonsanalyse er raten for dekadal nedgang i april og september henholdsvis -6,9% og -9,5%.

Årsaker

Økte temperaturer i hav og luft medfører redusert havisdekke. Siden målinger av havisdekke med satellitt ble startet i 1979 er man en nedadgående trend i havisutbredelse i store deler av Arktis. I Framstredet er også isdekket påvirket sterkt av prosesser i Polhavet, slik at havisutbredelse i Barentshavet er en mer robust indikator for klimautvikling. Havstrømmer og nedbør påvirker også havisen, men innen så store områder som indikatoren dekker vil enkelthendelser av lokal art påvirke minimalt over tid.

Konsekvenser

Havis spiller en viktig rolle for strålingsbalansen på jorda. Snødekket havis kan reflektere opp mot 80 % av den innstrålende solenergien, mens åpent hav absorberer 90 %. En oppvarming av Arktis kan dermed føre til en smelting av havisen, som igjen fører til at mer energi tas opp og Arktis varmes ytterligere.

I tillegg er havisen viktig habitat for økosystemer og arter som er helt avhengige av havisen. Noen organismer i havet lever kun i isdekkede farvann, og hvaler, selarter og isbjørn er avhengig av isen i sine livssykluser.

Om overvåkingen

Utbredelse av havis er viktig å overvåke fordi det er sentralt for klimaet i Arktis og globalt og fordi det setter viktige rammer for økosystemene i Arktis. Siden satelittovervåkingen startet i 1979 er det observert en nedadgående trend i havisdekket i Arktis. Overvåking er viktig fordi tilstanden for havis i Arktis er en sentral indikator for å måle hastigheten i klimaendringene, samt at det er forbundet positive tilbakekoplingsmekanismer med havisen. Reduksjon i havis endrer jordens strålingsbalanse og kan endre og forflytte de arktiske økosystemene.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking