Massebalanse for isbreer på Svalbard

Fronten av en isbre i Kongsfjorden på Svalbard, sett fra sjøen.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

På grunn av klimaendringene med økte temperaturer, er det et sterkt fokus på isbreer som smelter. På Svalbard overvåkes flere isbreer for å finne ut om de taper is. Massebalanse er forskjellen mellom hvor mye isbreene vokser om vinteren på grunn av nedbør og hvor mye de minsker om sommeren på grunn av smelting. Alle breene som presenteres her har tapt masse gjennom overvåkingsperioden.

Hva overvåkes?

Massebalanse for isbreer på Svalbard

Laster graf ...

Figuren viser den kumulative nettobalansen gjennom overvåkingsperiodene for de 5 breene Austre Brøggerbreen, Midre Lovénbreen, Kongsvegen, Kronebreen/Holtedahlfonna og Etonbreen (Austfonna). Dette gir et mål på hvordan breenes volum endrer seg, og viser en klar gjennomgående negativ trend for Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen, i samsvar med observert tilbaketrekking. Fra 2000 til 2005 var avsmeltingen større enn noen andre perioder i tidsserien. Frem til ca. år 2002 økte Kongsvegen i volum, men etter dette har massebalansen også her blitt tiltagende negativ.

Laster graf ...

Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Austre Brøggerbreen, målt i meter vannekvivalenter. Massebalansen har vært nesten utelukkende negativ gjennom hele måleperioden.

Laster graf ...

Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Midtre Lovénbreen, målt i meter vannekvivalenter. Massebalansen har vært nesten utelukkende negativ gjennom hele måleperioden.

Laster graf ...

Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse for Kongsvegen. Massebalansen har vært positiv for Kongsvegen de fleste år gjennom hele måleperioden. Denne forskjellen skyldes at Kongsvegen ligger høyere enn de andre breene, og har et større akkumulasjonsområde. Nettobalansen på Kongsvegen har imidlertid over tid skiftet fortegn og bremassen ser nå ut til å minke på lang sikt.

Laster graf ...

Figuren viser vinter-, sommer- og nettobalanse med og uten kalving for Kronebreen og Holtedahlfonna målt som meter vannekvivalenter. Massebalansen har variert rundt null gjennom måleperioden, men er negativ når kalving og marin smelting ved brefronten tas med. 

Laster graf ...

Figuren viser vinter, sommer og nettobalanse med og uten kalving for Etonbreen på iskappen Austfonna, målt som antall meter vannekvivalenter. Nettobalansen har typisk vært nært null, unntatt for 2008 hvor den var uvanlig positiv og to veldig negative år i 2004 og 2013. Kalving og marin smelting ved endepunktet bidrar med et lite tilleggstap.

Status og trend

I hovedsak har alle breene tapt masse gjennom hele overvåkingsperioden.

Kongsvegen hadde i perioden 1986–2002 en positiv trend. Denne forskjellen skyldes at Kongsvegen ligger høyere enn de små breene Austre Brøggerbreen og Midtre Lovénbreen, og har et signifikant større akkumulasjonsområde. Etter 2002 er Kongsvegen også kommet inn i en nedadgående trend på grunn av en rekke år med spesielt negativ massebalanse.

Akkumulasjonsområdet på Kronebreen/Holtedalsfonna ligger enda høyere enn Kongsvegen, men pga. lavere snømengder på Holtedahlfonna sammenlignet med Kongsvegen er massebalanse på Kronebreen/Holtedahlsfonna omtrent likt med Kongsvegen. Etonbreen på Austfonna har ikke endret seg mye gjennom overvåkingsperioden bortsett fra noen somre med eksepsjonelt høy eller lav ablasjon.

Årsaker

Massebalansen styres av hvor mye nedbør som faller på isbreen vinterstid og hvor mye den smelter gjennom sommersesongen. Klimaendringene er dermed den avgjørende årsak til at isbreene minker.

Konsekvenser

En viktig motivasjon for å måle massebalanse er å beregne hvor mye Svalbards smeltende isbreer bidrar til havnivåstigning.

Omtrent en tredjedel av den globale havnivåøkningen skyldes smelting av «mindre» isbreer, det vil si alle isbreer utenom Grønland og Antarktis, men det er fortsatt relativt store feilmarginer på disse estimatene. Det er derfor viktig å kvantifisere bidragene til havnivåøkningen fra de forskjellige isdekkede områdene på jorda.

Svalbard står for et ikke ubetydelig bidrag ettersom ca. 10 % av det totale isdekkede området i Arktis (utenom Grønland) ligger der. Videre er smeltingsratene på Svalbard relativt høye på grunn av Svalbards plassering i en relativt varm del av Arktis.

Om overvåkingen

Massebalanse for en isbre er differansen mellom tilvekst om vinteren og avsmelting om sommeren, og er et mål på om breen totalt sett øker eller minker. Primært avhenger massebalansen av nedbør om vinteren og temperatur om sommeren, men kalving og marin smelting er også viktig for noen isbreer som ender i havet.

Massebalanse er interessant å overvåke fordi avsmelting av breer kan bidra til økning i havnivå. Breer påvirker også lokalt klima, samt forholdene for fauna og flora på Svalbard.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking