Om MOSJ

MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) er et miljøovervåkingssystem og er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. En viktig funksjon er å gi et grunnlag for å vurdere om de politiske målene som er satt for miljøutviklingen i nordområdene nås. Miljømålene for polarområdene presenteres på Miljøstatus i Norge.

Pyramidefigur som illustrerer MOSJ.
Figur 1. MOSJ satt i sammenheng med annen overvåking og forskning. Bredden i trekanten indikerer hvor vidt man favner i ulike aktiviteter som samler inn data. De øverste nivåene må bygge på de underliggende: f.eks. overvåking "står på skuldrene" til forskningen.

MOSJ har fokus på miljøinformasjon som er strategisk viktig for politikere og forvaltning. Det foregår derfor betydelig mer miljøovervåking på Svalbard og Jan Mayen enn det som inngår i MOSJ.

En grundig faglig forståelse av miljøtilstanden på Svalbard og Jan Mayen krever at vi overvåker langt mer enn det som i øyeblikket kan synes mest beslutningsrelevant. Dette foregår i det som kalles tematiske overvåkingsprogrammer, som utføres av for eksempel

  • Norsk Polarinstitutt (NP)
  • Norsk Institutt for Luftforskning (NILU)
  • Norsk Institutt for sjømat og ernæringsforskning (NIFES)
  • Meteorologisk institutt (MET)
  • Havforskningsinstituttet (HI)

MOSJ henter relevant informasjon fra tematiske overvåkingsprogrammer på land, i luft og i havet. Eksempler er overvåking av miljøgifter i luft i Ny Ålesund, av kommersielle fiskeslag og av temperatur og nedbør.

MOSJ benytter et utvalg av sentrale indikatorer fra de ulike tematiske programmene og setter dem i sammenheng på tvers av fag og temaer. Det kan skape ny forståelse for sammenhenger mellom ulike typer miljøpåvirkninger og effektene i naturen.

Et flytskjema som illustrerer flyten av informasjon i MOSJ.
Figur 2. Diagram over aktivitetene i MOSJ. Kjerneaktivitetene i systemet er markert med blått innenfor den røde ramma. De kantede gule boksene markerer aktiviteter utenfor selve systemet som enten leverer eller mottar informasjon.

God miljøovervåking må bygge på forskning. Det er forskningen som kan fortelle oss hva som er mest relevant å overvåke, for eksempel når vi ønsker å finne indikatorarter som kan gi et typisk bilde av et økosystem. Forskning er også nødvendig for å finne ut hvordan vi skal overvåke, altså hvilke metoder som er best egnet. I tillegg trenger vi forskning for å kunne tolke og forklare dataene som samles inn gjennom overvåking. Dette er viktige grunner til at forskning må integreres tett sammen med overvåkingsprogrammer.

Oppbygging av MOSJ

MOSJ består av en rekke indikatorer som inneholder ett eller flere datasett. En indikator gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten.

Miljøindikatorer bør inneholde informasjon om det som er typisk eller kritisk for miljøkvaliteten. De bør kunne vise om en utvikling er positiv eller negativ. Sammenlikning med referanseverdier skal si om tilstanden er god eller dårlig. Hver indikator har en eller flere parametere (dataserier).

De fleste miljøovervåkingssystemer – som for eksempel Miljøstatus i Norge – sorterer informasjonen etter Drivkrefter – Påvirkning – Tilstand – Konsekvenser – Tiltak (DPSIR-modellen). Hensikten er å få fram sammenhengen mellom menneskelige aktiviteter og miljøet.

MOSJ har bare indikatorer for påvirkning og tilstand.

Indikatorene for klima er vanskelige å klassifisere så lenge vi bare bruker denne todelingen. Dersom man studerer utslipp av klimagasser og tiltak mot uønskede klimaendringer, blir indikatorene i MOSJ stort sett tilstandsindikatorer. Dersom man er opptatt av endringer i plante- og dyrelivet, blir klimaet en viktig påvirkningsfaktor. Av denne grunnen har vi skilt ut klima som et eget område i MOSJ.

Forslag til tiltak kommer i miljøstatusrapportene som MOSJ produserer. MOSJ gir anbefalinger til de enkelte ansvarlige myndigheter. Det er opp til disse – både miljøvernmyndigheter og ulike sektorer – i hvilken grad de vil følge anbefalingene.

Tolkninger av datasett

MOSJ er ikke bare et system for presentasjon av data, det tolker også dataene.

For hver indikator gis det en forklaring om hva overvåkingen viser. Dette gjøres ved å vurdere om det er en trend i utviklingen eller ikke, og basert på dette, gjøre en vurdering av om status kan karakteriseres som god eller dårlig ut i fra referanseverdier eller normer.

Mulige årsaker og konsekvenser av en trend skal også vurderes.

Vurderinger av miljøstatus

Det legges vekt på gjøre vurderinger av miljøstatus basert på all annen relevant kunnskap, ettersom MOSJ-dataene alene ikke kan forklare alle utviklingstrekk.

MOSJ foretar normalt slike vurderinger av miljøstatus årlig, hvor tema fra år til år varierer. Vurderingene forsøker å gi svar på om de nasjonale miljømålene for Svalbard nås, eller mer generelt, om det er utviklingstrekk som gir grunn til bekymring.

Dersom målene ikke nås eller man ser bekymringsfulle utviklingstrekk, må det vurderes om det bør settes i verk tiltak, og hvem som i så tilfelle har ansvaret for det. MOSJ vil da sende anbefalinger til de ansvarlige myndigheter.

Ofte konkluderes det med at det er behov for bedre kunnskap for å ha et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere mål og utviklingstrekk. Da kan MOSJ anbefale igangsettelse av ny/forbedret overvåking, eller gi anbefalinger om ny forskning som bør settes i verk. MOSJ og dataleverandørene er avhengig av at myndighetene eller andre følger disse anbefalingene og setter i verk tiltak.

Organisering av MOSJ

Norsk Polarinstitutts seksjon for miljørådgiving er sekretariat for MOSJ, og har således hovedansvaret for utvikling og drift. Dette inkluderer bl.a. ansvar for disse nettsidene. Kontaktpersoner er Ellen Øseth og Stein Ø. Nilsen.

Fagrådet i MOSJ består av representanter for

  • Miljødirektoratet
  • Riksantikvaren
  • Sysselmannen på Svalbard
  • Havforskningsinstituttet
  • Meteorologisk institutt
  • Norsk Polarinstitutt

Fagrådets viktigste oppgaver er å gi råd om hvilke indikatorer som skal inngå i MOSJ og hvordan de skal prioriteres, drøfte overordnede problemstillinger knyttet til den videre utviklingen av indikatorene, bl.a. hvilke forvaltningsmessige spørsmål overvåkingen skal besvare, bidra til at overvåking blir satt i gang og rapportert til MOSJ og gi råd til forvaltningsmyndigheter om behov for tiltak og råd til institusjoner om kunnskapsbehov.

Dataene som presenteres i MOSJ kommer fra mange institusjoner som utfører overvåking. De enkelte dataleverandørene er ansvarlige for å kvalitetssikre data og for å tolke trender i den enkelte dataserien.

De største dataleverandørene er