Antall registrerte snøskutere

En gruppe mennesker med snøskutere på flatt snødekt landskap, en vinterdag med solskinnsvær. I bakgrunnen fjell og blå himmel.
Foto: Gerit Rotschky / Norsk Polarinstitutt

Antall registrerte snøskutere på Svalbard overvåkes fordi antall snøskutere antas å være positivt korrelert med mengden ferdsel og dermed med potensialet for påvirkning på naturmiljøet.

Hva overvåkes?

Antall registrerte snøskutere på Svalbard

Laster graf ...

Antall registrerte snøskutere på Svalbard per 31.12 (fra Statens vegvesen). Økningen siden 1973 har vært enorm. I perioden 2003–2009 ble antallet registrerte snøskutere mer enn fordoblet. Reduksjonen på ca. 500 skutere fra 2009 til 2010 skyldtes at ZN-registrerte skutere som var tatt ned til fastlandet ble tatt ut av dataene. Antallet snøskutere har etter 2010 gått ytterligere ned og har stabilisert seg på ca. 2100.

Status og trend

Siden 1973 har det vært en jevn økning i antall registrerte snøskutere. I perioden 2003–2009 ble antallet snøskutere mer enn fordoblet. Økningen akselererte i perioden 2005 til 2009. Da ble det solgt ca. 300 nye snøskutere årlig. Antall skutere nådde en markert topp i 2009.

Pga. overgang til ny registreringsmetode gikk antallet ned i 2010. Reduksjonen på ca. 500 skutere skyldes at ZN-registrerte skutere som var tatt ned til fastlandet ble holdt utenom. Etter den tid har antallet ytterligere gått noe ned, men synes nå å ha stabilisert seg på i overkant av 2100 skutere.

Årsaker

Svalbard har et etter forholdene liberalt regelverk for motorferdsel i terrenget sammenlignet med fastlandet.

Fastboende kan ferdes særlig fritt over store områder, og de kan også søke tillatelse for å kjøre snøskuter inn i de gamle nasjonalparkene fra 1973 (Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker).

Tilreisende har arealmessig sterkere begrensninger for ferdsel. Muligheten for snøskuterkjøring i et storslått landskap markedsføres av turistbedriftene på Svalbard, og mange turister kommer opp dit for å kjøre snøskuter, enten på guidete turer eller på egen hånd med leid skuter.

Snøskutere er billigere på Svalbard enn på fastlandet pga. lavt avgiftsnivå. Bensinprisen er lav og folk flest har god økonomi. Mange prioriterer kjøp av snøskuter når de kommer opp til Svalbard for å bo der noen år.

Konsekvenser

Motorisert ferdsel med snøskuter bidrar til at folk kommer seg ut av bosetningene, og har potensial til å frakte folk over store avstander og områder. Snøskuterferdsel skjer oftest på en hensynsfull måte overfor andre brukere og fauna, og kan gi gode naturopplevelser.

Høysesong for snøskuterferdsel (mars–mai) sammenfaller med den tøffeste årstiden (ettervinter/vår) for mange dyrearter. Uvettig ferdsel, der nødvendige hensyn ikke tas, kan lett forårsake forstyrrelser av faunaen (isbjørn, svalbardrein, fjellrev, ringsel, gjess m.fl.). Følgene kan være

  • unødig energibruk og stress hos dyr
  • at dyr unngår sterkt trafikkerte områder
  • at det kan oppstå farlige situasjoner (isbjørn)

Mye av ferdselen følger hovedferdselsårene i bunnen av dalførene som leder til de viktigste reisemålene. Dette begrenser forstyrrelsene, men det er alltid noen som velger sine egne veier og driver kjøring utenom hovedløypene inn i sidedaler og opp i fjellsidene. Ikke alle tar faunahensyn og ferdes aktsomt.

Trenden en har sett i 2013 med en sterkt økende andel som leier snøskuter for å ferdes individuelt og uten guide, kan gi grunn for en viss bekymring mht. hvordan miljøet påvirkes.

Snøskuterferdselen bidrar til utslipp av klimagasser og sot. Utslippet er vanskelig å kvantifisere og er lite i global sammenheng.

Lokalt bidrar snøskutertrafikken til støyforurensning, som er merkbar enkelte tider på døgnet og i toppsesongen.

Om overvåkingen

Antallet registrerte snøskutere er en basis for etablering av overvåkning som kan si noen om hvor ferdsel skjer og omfanget av snøskuterkjøring på Svalbard.

Overvåkingen sier ingenting om omfanget av ferdselen, men angir potensialet for denne type ferdsel. Det pågår arbeid for å etablere flere parametere som belyser volumet på ferdselen ute i naturen og effekter av denne typen ferdsel.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking