Fiskedødelighet i Barentshavet

En fiskebåt ligger på havet, mange fugler kretser rundt.
Foto: Stein Ø. Nilsen / tromsofoto.net

Barentshavet er et viktig område for fiskeriene, og det fiskes store kvanta av arter som nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, snabeluer, blåkveite, reker og lodde. I dag forvaltes bestandene bærekraftig.

Hva overvåkes?

Fiskedødelighet

Laster graf ...

Figuren viser fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i Barentshavet. Situasjonen er bra både for torsk og hyse. I hele perioden fra 1998 til 2014 har hysa ligget under 0, det vil si at den høstes bærekraftig. Snabelueren hadde en topp i fiskedødeligheten 2007, da lå den over det som regnes som maksimalt bærekraftig langtidsutbytte for fiskeriene (FMSY).

Status og trend

Fiskedødelighet er et mål på hvor stor andel av en fiskebestand som fiskes opp. Hvis fiskedødeligheten er beregnet til å være lavere enn føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Hvis den er  høyere enn  føre-var-nivået, men lavere enn det Det internasjonale havforskningsrådet (ICES)Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har definert som kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim), er det en risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Da er det økt sjanse for at bestandengytebestanden kan havne under gytebestandens føre-var nivånivået.

Figuren under viser fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i Barentshavet. Situasjonen er bra for alle bestandene, da de i mange år er blitt høstet bærekraftig.

Årsaker

Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Hvis en fiskebestand har dårlig utvikling vil fiskeriene få mindre kvoter, og i noen tilfeller også utvidet tids- og områdebegrenset fiskeforbud.

Konsekvenser

For de fleste kommersielle fiskebestander i Barentshavet er tilstanden og utviklingen tilfredsstillende. Loddebestanden er et unntak, og har avtatt kraftig fra 2013 til 2015. Det blir derfor ikke noe loddefiske i 2016. Loddefisket ble stengt fra og med 2016, og man regner med at det tidligst kan gjenåpnes i 2019.

Loddas korte livslengde og at den er engangsgyter, gjør at beregningsmetoden for fiskedødelighet ikke passer for denne arten. Kritisk fiskedødelighet kan derfor heller ikke beregnes. Det gjøres for tiden forsøk på å utvikle et egnet mål på fiskedødelighet for lodda. 

Bestandene av torsk og lodde forvaltes i sammenheng, og man tar hensyn til torskens beiting på lodde og loddas betydning som mat for torsk. Loddefisket har også vært stoppet i flere perioder tidligere (1987–-1990, 1994–-1998, 2003–-2007) og påvirkningen). Påvirkningen på lodde fra torsk, sild og andre bestander antas å bety vesentlig mer enn fisket for bestandsutviklingen hos lodde.

Høstingsreglene for torsk, hyse og lodde er under revisjon. En evaluering av alternative høstingsregler for disse bestandene av torsk, hyse og lodde ble bestilt av norsk-russisk fiskerikommisjon i 2015 og ble lagt fram av Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) i mars 2016. Norsk-russisk fiskerikommisjon valgte høsten 2016 å videreføre eksisterende høstningsregler for hyse og lodde. For torsk ble regelen endret slik at fiskedødeligheten nå økes når gytebestanden er høy, og dessuten ble maksimal kvoteendring fra år til år økt fra 10 prosent til 20 prosent.

Om overvåkingen

Begreper

Blim
Kritisk gytebestandsnivå
Bpa
Føre-var-gytebestandsnivå
Flim
Kritisk fiskedødelighetsnivå
Fpa
Føre-var-fiskedødelighetsnivå
Fmp
Fiskedødelighet i høstingsregelen
FMSY
Fiskedødelighet i forhold til maksimalt bærekraftig langtidsutbytte
F
Ventet fiskedødelighet
Z
Totaldødelighet
M
Naturlig dødelighet

Evaluering

En gytebestand som er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over Bpa). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige.

Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, har bestanden risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under B-pa, men over Blim). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Dersom gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under Blim).  

Fiskedødelighet henger sammen med høstningsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Om fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre-var-nivået (Fpa), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (Flim), er det risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (Bpa). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier vi at bestanden høstes ikke bærekraftig.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking