Miljøgifter i fjellrev (Vulpes lagopus)

Nærbilde av en fjellrev (polarrev) på Svalbard. Reven står på vegetasjonsdekket mark og ser rett mot kamera.
Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt

Fjellreven på Svalbard er en toppredator og åtseleter som høster både av den landbaserte og marine næringskjeden, noe som gjør den utsatt for høye nivåer av miljøgifter. I tillegg kan nivåene av miljøgifter i fjellrev være påvirket av klimaendringene. Fjellrev er det eneste landlevende rovdyret på Svalbard, og bestanden er tallrik og relativt stabil – i motsetning til på Fastlands-Norge, hvor arten regnes som utryddingstruet. Overvåkingen viser en betydelig nedgang av de fettløselige organiske miljøgiftene som er regulert internasjonalt.

Hva overvåkes?

Stabile organiske miljøgifter i lever hos fjellrev fra Svalbard

Laster graf ...

Figuren viser nivåer av PCB-153, DDE og oksyklordan målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1992-2013. PCB-nivåene i fjellrev fra Svalbard var stabilt høye fra 1973–74 fram til slutten av 1990-tallet, og etter det har verdiene gått ned 8 % per år. Nivåene av DDE og oksyklordan i fjellrev fra Svalbard viser også en nedadgående trend (9-12 % per år) siden slutten av 1990-tallet.

Laster graf ...

Figuren viser nivåer av heksaklorbenzen (HCB), HCH (beta-heksaklorsykloheksan) målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1992-2013, og den bromerte flammehemmeren BDE-47 i perioden 1997-2013. Nivåene av HCB har en nedgående ikke-signifikant tendens på 3 % per år, og HCH har gått ned 4% per år i perioden 1997–2013. Nivåene av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 viser en nedadgående trend (9 % per år) hos fjellrev fra Svalbard siden slutten av 1990-tallet.

Laster graf ...

Figuren viser nivåer av de perfluorerte forbindelsene PFOS (perfluoroktasulfonate), PFNA (perfluorononanoat) og PFUnDA (perfluorundekanoat) målt i lever hos unge fjellrev fra Svalbard i perioden 1997-2014. Årlig nedgang for PFOS, er på 8 %. PFNA viser ingen tidstrend, mens PFUnDA har en økende, ikke signifikant tendens siden 2003.  

Status og trend

PCB-nivåene målt i lever hos fjellrev holdt seg stabilt høye fra 1973–74 og fram til slutten av 1990-tallet, og etter det har verdiene gått nedover. Nivåene av de målte plantevernmidlene og bromerte flammehemmere (PBDE), har gått ned siden slutten av 1990-tallet. Det kan være usikkerhet forbundet med å sammenligne analyserte nivåer av miljøgifter på 1970- og 1980-tallet med analyser gjort seinere fordi det kan være benyttet ulike analysemetoder. Det finnes heller ikke informasjon om alder og kroppskondisjon for fjellrevene brukt i de tidligste studiene.

Nivåene av PFOS i fjellrev har gått ned siden slutten av 1990-tallet. PFNA viser ingen tidstrend, mens PFUnDA har en økende, ikke signifikant tendens siden 2003.  

I et mer detaljert studie ble tidstrender av miljøgifter i fjellrev fra Svalbard undersøkt i forhold til spisevaner og mattilgang. Miljøgift-konsentrasjonen ble analysert i lever fra 109-141 fjellrev samlet mellom 1997 og 2014. Konsentrasjonen av alle stoffene var høyere i fjellrev med marin diett (for eksempel kadaver av sel) sammenlignet med en mer terrestrisk diett (for eksempel kadaver av reinsdyr). Økende dødelighet hos reinsdyr, som medfører økt tilgang på reinsdyrkadaver som mat for fjellrev, var relatert til lavere konsentrasjoner av HCB, PFNA og PFUnDA i fjellrev. Dette kan tyde på at konsentrasjonen av disse stoffer i fjellrev er påvirket av vintre med høy dødelighet av Svalbardrein, det vil si et matinntak med lave konsentrasjoner av disse stoffene. Videre fant man at konsentrasjonen av HCH og PFOS hadde en positiv sammenheng med havisdekke i fjordene, hvilket medførte økt tilgang på marine byttedyr.

Når man tok hensyn til at spisevaner og mattilgang varierer mellom årene, gikk konsentrasjoner av PCB, klordaner, DDE og bromerte flammehemmere (PBDE) ned 4–11 % per år, mens det ikke var noen trend for heksaklorbenzen (HCB) og heksaklorsykloheksan (HCH). Nivåer av PFOS har gått ned siden 2009, PFUnDA gikk opp 4 % per år og PFNA viste en økende ikke signifikant tendens.

Nivåer av PCB og klordaner er høyere hos fjellrev på Svalbard sammenlignet med fjellrev i Canada og Alaska. HCH-nivåene er derimot høyere i Nord-Amerika sammenlignet med Svalbard, mens DDE- og HCB-nivåene ikke hadde noen geografisk trend. De geografiske trendene hos fjellrev tilsvarer trendene vi finner hos isbjørn og sel.

Sammenlignet med isbjørn har fjellrev omtrent like høye nivåer av PCB og klorerte pesticider, mens nivåer av perfluorerte forbindelser er betydelig lavere hos fjellrev enn i isbjørn.

Årsaker

Hovedårsaken til nedgang i nivåene av de fleste såkalte gamle organiske miljøgiftene i fjellrev, er at produksjonen og bruken av stoffene er regulert nasjonalt og internasjonalt.

Arbeidet med å regulere PCB og klorerte plantevernmidler startet på slutten av 1970-tallet, og det internasjonale forbudet mot stoffene trådte i kraft i 2004 gjennom Stockholmkonvensjonen. Hovedkildene til utslippene av disse stoffene har derfor stoppet opp.

Årsaken til at stoffene fremdeles finnes i miljøet er at de er stabile, og at de sirkulerer og oppkonsentreres i næringskjeden.

Produksjon og bruk av de nyere miljøgiftene som BDE-47 og PFOS har blitt begrenset de siste 15 årene. De ble inkludert i Stockholmkonvensjonen i 2009. Trender for PFNA og PFUnDA nivåer er trolig tilknyttet til produksjon og bruk av disse stoffer og deres forløperne, som per i dag ikke er regulert.

Konsekvenser

Tidstrender av miljøgifter i toppredatorer er ikke bare påvirket av utslippsmønstre og reguleringer, men også av variasjonen i tilstedeværelsen av ulike byttedyr som igjen er påvirket av klimaets raske endringer i Arktis. Som nylig vist over, kan klimarelaterte endringer i fjellrevens diett og tilgang på byttedyr påvirke miljøgiftnivået i fjellrev fra Svalbard.

PCB og klorerte plantevernmidler (særlig oksyklordan) utgjør mesteparten av miljøgiftbelastningen hos fjellrev. Nivåene i fjellrev er fortsatt høye og sammenlignbare med isbjørn. I likhet med mange andre arktiske dyr har fjellreven sesongmessige variasjoner i kroppskondisjon. De forbrenner kroppsfettet de har om vinteren når sommeren nærmer seg, som en naturlig tilpasning fra vinter til sommerforhold, samt at de gjentatte ganger gjennom vinteren kan tape kroppsvekt når de ikke finner nok mat og må ta i bruk fettreservene sine.

Perioder med sult og tæring på kroppsfettet er naturlig for fjellreven, men kan være kritisk fordi miljøgifter som er lagret i fettvevet frigjøres til blodet når fettet forbrennes. Miljøgiftene blir da tilgjengelige og tas opp i viktige organer som lever og hjerne.

Fjellrev har også høye nivåer av PCB-metabolitter. Dette skyldes at fjellreven er svært effektiv til å omdanne PCB-er til en mer vannløselig variant. Hensikten med slike omdanningsprosesser er å omforme forurensningsstoffer til andre forbindelser som lettere løses opp i vann, og på denne måten kan skilles ut fra kroppen. Men, i prosessen dannes det også metabolitter av PCB som forblir i kroppen, og disse forbindelsene er faktisk mer giftig enn de opprinnelige.

Vi vet svært lite om hvilke effekter de høye nivåene av miljøgifter har på for eksempel en diende revemor og hennes valper, eller på en rev som ikke finner mat og må tære på fettreservene sine om vinteren. Eksperimentelle studier har påvist helseeffekter hos farmrev og sledehunder på Grønland som ble eksponert for lavere nivåer av miljøgifter enn det som er funnet i fjellrev fra Svalbard. Det kan derfor være grunn til å tro at miljøgiftnivåene kan ha negativ effekt på fjellrevens helse.

Om overvåkingen

Fjellreven er øverst i næringskjeden på Svalbard, både på land og i det marine økosystem, noe som gjør den utsatt for opptak av miljøgifter. Det er påvist høye nivåer av persistente organiske miljøgifter (POPs) i flere prøvesett, først fra 1973–74, sist i 2012–13. Særlig ble det funnet høye nivåer av oksyklordan og høyklorerte PCB-er inkludert PCB-153 og PCB-180 (ikke vist).

Kartlegging av miljøgifter hos fjellrev i Alaska, Canada og Norge har vist at fjellrev fra Svalbard er den med høyest nivåer av miljøgifter. Det er påvist negative effekter av dagens nivåer av miljøgifter på farmrev, noe som innebærer en trussel for fjellrev på Svalbard. Overvåkning er derfor nødvendig.

Fjellrevens totale miljøgiftsbelastning kan også være påvirket av klimaendringer, noe som ytterligere forsterker viktigheten av å overvåke nivåer av miljøgifter hos fjellrev.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking