Miljøgifter i røye (Salvelinus alpinus)

Røye med fiskekrok i munnen.
Foto: Guttorm Christensen / Akvaplan-niva

Nivåene av miljøgifter i røye er generelt lave i Arktis. Noen av de høyeste PCB-verdiene i arktisk ferskvannsfisk er likevel målt i stasjonær røye fra Ellasjøen på Bjørnøya. Det er to årsaker til disse høye nivåene. De største og eldste fiskene spiser yngre artsfrender. I tillegg får Ellasjøen tilført guano fra sjøfugl. Dette gjør at røye i denne innsjøen er spesielt utsatt.

Hva overvåkes?

Stabile organiske miljøgifter

Laster graf ...

Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Ellasjøen på Bjørnøya. Dataene viser stor variasjon for PCB-153, en generelt nedgang for p,p’-DDE, toksafen-50 og BDE-47 og en økning i HCB.

Laster graf ...

Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Laksvatn/Øyangen på Bjørnøya. Dataene viser generelt en nedgang for alle stoffene, unntatt for HCB som øker.

Laster graf ...

Figuren viser organiske miljøgifter i røye fra Richardvatnet på Spitsbergen. Dataene viser en nedgang for alle stoffene, men med kun to målepunkter er det knyttet usikkerhet til mellomårsvariasjon.

Status og trend

Mengden (konsentrasjonen) av organiske miljøgifter PCB (industrikjemikalie), DDT, HCB, toksafen (plantevernmidler) og den bromerte flammehemmeren PBDE-47 har en generell nedgang i miljøet. Dette har sammenheng med at bruk og utslipp av disse stoffene er nasjonalt og internasjonalt regulert gjennom avtaler. I de fleste tilfeller er det totalforbud mot produksjon og bruk, men med noen unntak. Stockholmkonvensjonen regulerer produksjon og bruk av organiske miljøgifter.

Vi ser av figurene at konsentrasjonene i Øyangen/Laksvatn på Bjørnøya har gått ned. Konsentrasjonene er i størrelsesorden 10–30 % i 2009 i forhold til 1996, med unntak av HCB hvor konsentrasjonen er den samme.

Dette mønsteret ser vi ikke i Ellasjøen som kun ligger 4/10 km sør for Øyangen/Laksvatn. Vi ser ingen endring i konsentrasjon mellom 1996 og 2009, med unntak av den bromerte flammehemmeren PBDE-47 som viser en halvering mellom 1999 og 2009. Ellasjøen har generelt mye høyere nivå av organiske miljøgifter enn Øyangen/Laksvatn. I 2009 viser tallene for de ulike stoffene at det er 10–100 ganger mer miljøgifter i fisk fra Ellasjøen enn i fisk fra Øyangen/Laksvatn. Det er flere forhold som forklarer denne forskjellen. Ellasjøen har et større nedbørsfelt i forhold til Øyangen/Laksvatn. Det er i tillegg mer nedbør på grunn av fjellene sør på øya. Ellasjøen er også dypere slik at omløpstiden i vannet er lengre. Imidlertid er den viktigste faktoren at store mengder sjøfugl frakter guano inn i nedslagsfeltet og direkte til vannet. En stor koloni av alkekonger hekker i uren over innsjøen og sjøfugl som krykkjer og polarmåker bruker Ellasjøen for å vaske seg og som hvileplass. På den måten fraktes organiske miljøgifter fra det marine miljø og til Ellasjøen.

Årsaker

Årsaken til nedgangen av organiske miljøgifter i miljøet er minsket bruk og utslipp fordi mange av miljøgiftene er regulert. For røye ser vi nedgangen for de fleste organiske miljøgiftene i alle de tre overvåkede vannene, med unntak av HCB hvor vi ser en økning i Ellasjøen og Laksvatn på Bjørnøya. I tillegg er ikke nedgangen like klar i Ellasjøen. Det er sannsynligvis flere årsaker til at mønsteret for Ellasjøen er ulikt de andre sjøene. Ellasjøen skiller seg fra andre sjøer på Bjørnøya og Svalbard på flere områder; sjøen er dyp, det er mer nedbør her enn andre steder på Bjørnøya og Svalbard og nytilførselen av miljøgifter fra avrenning fra gammel og ny guano (sjøfuglpåvirkning) er til stede. Dette kombinert med at stoffene er stabile og at livslengden til røye er lang (røye kan bli 25 år gammel) gjør at det tar tid før miljøgiftkonsentrasjonene i røye går ned.

Konsekvenser

Den samlede belastningen av miljøgiftene i Ellasjøen på Bjørnøya gir utslag i påvirkning på enzym-systemet (EROD, CYP1A) som er involvert i nedbrytning av miljøgifter og de gir forstyrrelser på kjønnshormoner (induksjon av vitellogenin) (Wiseman et al., 2011).

Om overvåkingen

Røye er den eneste ferskvannsfisken på Svalbard og Jan Mayen. I de fleste vann lever den som stasjonær røye og blir påvirket av miljøgifter som blir fratet hit med luft fra befolkede områder på kontinentene. Noen sjøer ligger slik til at røya kan trekke ut i havet på sommeren for å beite og komme tilbake på høsten som anadrom fisk. Påvirkning av forurensning kan da skje i havet og i innsjøen. Ved å overvåke nøye utvalgte vann kan både langtransport og marin påvirkning overvåkes.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking