Miljøgifter i polartorsk (Boreogadus saida)

Polartorsk svømmer i hav under is.
Foto: Peter Leopold / Norsk Polarinstitutt

Polartorsk er en arktisk fisk som lever av større plankton, og som selv er viktig mat for fiskespisende fisk som torsk, og for sel, hval og sjøfugl.  Prøver som har vært tatt de siste årene viser at nivåene av miljøgifter i polartorsk i Barentshavet er svært lave.

Hva overvåkes?

Stabile organiske miljøgifter i polartorsk

Laster graf ...

Avklororganiske pesticider er HCB og dieldrin blant de få som har vært funnet i målbare nivåer i hele perioden. Nivåene har variert mye, og i 2018 var gjennomsnittsnivået av HCB høyere enn målt noen gang tidligere.

Laster graf ...

Nivået av sum PBDE7 o 2018 var mindre enn en tredjedel av nivået i 2006. Nivået av PBDE i polartorsk er likevel klart over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt.

Tungmetaller i polartorsk

Laster graf ...

I perioden 2012-2016, og også flere tidligere år, var nivåene av kadmium i hel polartorsk over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet, mens i 2017 og 2018 var gjennomsnittet under grenseverdien. Nivåene av bly og kvikksølv var lave i 2018, som i tidligere år. De fleste årene vi har data for har nivåene enten vært under eller nær kvantifiseringsgrensene. Dermed var kvikksølv også godt under miljøkvalitetsstandarden på 0.02 mg/kg.

Laster graf ...

Nivået av arsen i polartorsk har variert mye siden 2006, med høyeste nivå i 2009 og 2011 og laveste nivå i 2007-2008 og 2012-2013. Nivåene av kobber har ikke variert like mye.

Status og trend

Nivået av kadmium i hel polartorsk varierer svært mye, og i 2012-2016 var nivåene over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. De to siste årene, i 2017 og 2018, var imidlertid nivået lavere og under grenseverdien. Kadmium akkumuleres i hovedsak i de indre organene hos fisk og lite i muskel, og det at hel polartorsk er analysert kan forklare de relativt høye kadmiumnivåene. Grenseverdien for mattrygghet vil kunne anvendes for hel fisk dersom det er hel fisk som skal spises.

Nivåene av bly og kvikksølv i polartorsk var svært lave i 2017 og 2018, som tidligere. De fleste årene vi har data for har nivåene enten vært under eller nær kvantifiseringsgrensene. Gjennomsnittlig kvikksølvnivå var de aller fleste årene under miljøkvalitetsstandarden på 0,02 mg/kg.

Nivået av arsen i polartorsk har variert mye siden 2006, med høyeste nivå i 2009 og 2011 og laveste nivå i 2007-2008 og 2012-2013.

Nivåene av organiske miljøgifter i samleprøver av hel polartorsk var svært lave fra 2006 til 2018. Ingen av stoffene var over grenseverdiene som gjelder fôrmidler eller mat. Det var ingen klart økende eller avtakende trend i perioden, med unntak av bromerte flammehemmere (PBDE), som har hatt en nedadgående trend siden starten av overvåkningen i 2006. Nivået av sum PBDE7 i 2018 var lavere enn en tredjedel av nivået i 2006. Nivået av PBDE i polartorsk er likevel klart over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt. PCB7 var over miljøkvalitetsstandarden på 1 µg/kg våtvekt i 2016 og 2015, men ikke i 2017 og 2018.

Prøvene av polartorsk har hatt målbare nivåer av plantevernmidlene HCB, dieldrin og DDT i hele perioden 2006-2018 (ble ikke analysert 2010 og 2017). I 2018 var nivået av HCB høyere enn noen gang tidligere i perioden, med et snitt på 1,9 µg/kg, som likevel var langt under miljøkvalitetsstandarden. Nivået av HCH har vært under eller så vidt over bestemmelsesgrensene. Klordan og toksafen har variert fra under bestemmelsesgrensene opp til henholdsvis 2,8 og 3,4 µg/kg våtvekt. Blant annet fordi det er brukt ulike analysemetoder med ulike bestemmelsesgrenser, kan man ikke direkte sammenligne resultatene for plantevernmidler i polartorsk fra år til år.

Nivåene av PFAS-er i hel polartorsk var under eller like over bestemmelsesgrensene i hele perioden til og med 2017, mens i 2017 var det målbart men lavt nivå i to prøver.

Polartorsk ble analysert for PAH-forbindelser fra og med 2014. De aller fleste årene har alle prøvene hatt bare nivåer under analysemetodens målegrense, men en av samleprøvene tatt i 2018 hadde målbare, men lave, nivåer av flere av forbindelsene.

Årsaker

Polartorsk kan få i seg forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Noen stoffer, for eksempel kadmium, kan også finnes i naturlig i miljøet og trenger ikke å skyldes forurensning.

Innholdet av miljøgifter i polartorsken påvirkes av forurensende stoffer i det den spiser. Polartorsken spiser mellomstore dyreplankton, og er derfor på et forholdsvis lavt nivå i næringskjeden. Sammen med kort levetid bidrar dette til at innholdet av forurensende stoffer generelt er forholdsvis lavt i polartorsken.

Nivåene av organiske miljøgifter i polartorsk var svært lave i hele perioden fra 2006 til 2016. For bromerte flammehemmere (PBDE) ser det ut som det kan ha vært en nedgang fra overvåkingen startet i 2006 og fram til i 2018. En mulig årsak kan være redusert bruk av disse stoffene etter et forbud i EU fra 2004.

Konsekvenser

Nivåene av kadmium og arsen i polartorsk har variert en del siden 2006. I perioden 2012 - 2016 var nivået av kadmium over EU og Norges grenseverdi for mattrygghet. Grenseverdien gjelder for hel fisk dersom det er den som skal spises. Ingen andre miljøgifter er målt i nivåer over grenseverdier for mattrygghet. Per i dag drives det ikke fiske på polartorsk, hverken fra norsk eller russisk side.

Innholdet av miljøgifter er altså så lavt at det ikke har betydning for mattryggheten. Men innhold av miljøgifter i polartorsk vil overføres til og kan påvirke arter som spiser den, slik som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl, samt arter enda høyere oppe i næringskjeden. Av de stoffene det er målt på er det bare bromerte flammehemmere, PBDE, som overskrider miljøkvalitetsstandarden, som er satt særlig lavt for PBDE.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver nivået av miljøgifter i polartorsk og hvordan dette forandrer seg over tid.

Miljøgifter i polartorsk har vært overvåket av Havforskningsinstituttet (tidligere Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) hvert år siden 2006.

Prøvetakingen foretas primært på Havforskningsinstituttets økosystemtokt i Barentshavet sen vinter og høst. Normalt tas det prøver fra tre ulike posisjoner, gjerne i ulike områder fra år til år.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking