Strandsøppel på Svalbard

Nærbilde av noe plastsøppel liggende på steinstrand på Svalbard.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Det foregår en omfattende forsøpling av havene, både strendene, vannet og havbunnen. Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser i kontakt med søppelet, samt at miljøgifter og fremmede arter kan spres med søppel.  Økonomiske og sosiale konsekvenser er bl.a. kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og strender som er mindre attraktive for rekreasjon og turisme.

Hva overvåkes?

Vekt av søppel på strender

Laster graf ...

Årlige mengder søppel som har drevet i land i Brucebukta (200 meter lang strekning på hver plass). Breibogen og Isflakbukta ble avsluttet i 2010. Merk at funn av hel not på stranden i Isflakbukta i 2005 gir svært store utslag i tallmaterialet (410 kg registrert). Øvrige mengder overskrider sjelden 50 kg. Pga. is og snø i Isflakbukta i 2007 og 2008, er det ikke registrert søppel her disse årene. Breibogen ble i 2008 ved en feil plukket ren for søppel uten at dette ble veid.

OSPAR-kartlegging av type søppel

Laster graf ...
Laster graf ...
Laster graf ...

Sammensetning av og antall gjenstander av marint søppel funnet på referansestrendene. Figuren viser totalt antall av de mest vanlig forekommende typer avfall.

Status og trend

Fra Sysselmannens årlige ryddeaksjoner på Svalbard rapporteres er det tydelig at volumet i all hovedsak består av plast fra fiskeflåten. Det er notrester og trålposer, garnkuler av plast og metall, fiskekasser og plastdunker. Avfallet består også av en del husholdningsavfall, som flasker av plast og glass, annen plastemballasje, skosåler og diverse bruksgjenstander.

Søppelet på tre strandområder på Svalbard har blitt ryddet og registrert hvert år siden 2001 med enkelte avbrudd. Det er feilkilder og avbrudd i seriene fra Breibogen og Isflakbukta som gjør at tallene herfra ikke kan si noe om utviklingen. De små mengdene søppel som driver i land der varierer relativt lite og gir ikke grunnlag for å si at problemet verken øker eller minker.

Det er et overordnet mål for Svalbard å holde menneskelige påvirkninger på et lavt nivå, og søppel på strendene griper inn i flere mer detaljerte mål. I forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten er det satt et mål om at forsøpling og annen skade på miljøet som følge av avfall skal unngås. Grensa for når det skal gripes til tiltak er ved ”uakseptabel forsøpling i strand­sonen”, uten at det er definert nærmere. Problemet med å sette klare mål går igjen også i OSPAR, som vil at medlemslandene skal sette konkrete mål for reduksjon av strandsøppel innen 2012 når de har fått kartlagt problemet bedre.

Ut i fra de store mengdene som finnes på Svalbard, er det ikke grunn til å si at forsøpling av havet er på et ”akseptabelt” nivå (jf tiltaksgrensen). Store mengder menneskeskapt avfall tilføres havene hvert år mens svært lite tas ut.

Indikatoren omfatter for få strender på et for lite geografisk område til at vi kan trekke konklusjoner om søppelmengdene i Barentshavet endres og om vi nærmer oss målet eller ikke. OSPAR (2009) trakk følgende hovedkonklusjon for Nordøst-Atlanteren: ”the overall amount of marine litter is consistently high and is not reducing despite recent efforts”.

Årsaker

Søppel i havet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs. Eksempler på landbaserte kilder er diffus forsøpling (søppel som kastes eller mistes av enkeltpersoner), turisme, industri, ulovlige avfalls­plasser og avfallsdeponier. Fra disse kildene kan avfallet fraktes til havet med vassdrag, avløp, stormflo eller vind. Til sjøs er fiskeflåten, skip og offshore olje- og gassinstallasjoner viktige kilder. Når søppel først er kommet i havet, føres det med havstrømmene, også over landegrensene. Kyststrøm­men langs Norskekysten med forgreiningen langs vestkysten av Svalbard er en mulig transportvei for søppel som er dumpet lenger sør.

Fiskeflåten i Norskehavet og Barentshavet synes å være den største kilden til strandsøppelet på Svalbard, men mye kan også komme fra cruisebåter og andre fartøy. Å si noe mer konkret om kilden, altså fra hvilke havområder hovedmengden av avfallet har sin opprinnelse, er en vanskelig oppgave. Noe avfall er riktignok merket med firmanavn og kan sånn sett delvis spores.

Gjenstander av plast, glass og gummi kan bli værende i naturen i hundrevis til tusener av år.

Konsekvenser

Dyr kan påføres betydelige skader og lidelser pga søppel. Plastfragmenter blir spist av bl.a. sjøfugl, fisk og filterorganismer som forveksler det med mat. Det kan skade indre organer, redusere opptak av mat og i verste fall ta livet av dyrene. Sjøpattedyr, fugl og fisk setter seg fast i gamle liner og garnrester. Det kan ta livet av dem eller påføre dem betydelige ytre skader. Plast akkumulerer miljøgifter og kan spre fremmede arter.

Svalbardreinen finner mye av sitt beite langs sjøen. En konsekvens av avfallet som særlig gjelder for Svalbard er derfor reinsdyr som går seg fast i garn og trålposer. Årlig lider på denne måten mange dyr en lang, smertefull død.

Sjøfugl er en utsatt gruppe med hensyn til søppel. OSPAR har systematisk overvåking av mageinnholdet av død havhest. Denne arten er en overflatebeiter som får i seg mye plastfragmenter. Nylig utførte kartleggingsstudier har vist at 9 av 10 havhester på Svalbard har fått i seg søppel.

I strandsonen kan søppel utgjøre en helsefare for mennesker. I tillegg kommer negative økonomiske og sosiale effekter, som kostnader til opprydding, skader på båter, tapt fiskeutstyr og reduksjon av kystens estetiske verdi.

Om overvåkingen

De store mengdene søppel som driver i land på strendene på Svalbard er et synlig resultat av en omfattende forsøpling av havene. Søppelet stammer fra mange aktiviteter på land og til sjøs og føres med havstrømmene også over landegrensene. Det finnes i strandsonen, på sjøbunnen og flytende i og under havoverflaten – ofte som fragmenter og mikropartikler.

Forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten har satt som mål at forsøpling og annen skade på miljøet som følge av avfall skal unngås.

OSPAR vedtok på ministermøtet i Bergen i september 2010 at medlemslandene skal sette konkrete mål for reduksjon av strandsøppel innen 2012. Hovedårsaken til at landene enda ikke har satt konkrete mål, er at flere medlemsland, deriblant Norge, enda ikke har en god nok oversikt over dagens nivå av strandforsøpling. Kunnskap om dagens nivå av forsøpling er nødvendig både for å kunne sette realistiske mål og for å kunne overvåke om målene nås. Det er derfor behov for ytterligere kartlegging og systematisk overvåking av marint søppel i Norge.

Måling av mengden søppel vil være viktig for å vurdere om politiske mål nås og om reguleringene som finnes er effektive nok eller bør skjerpes. De viktigste av disse i dag er:

MARPOL-konvensjonens anneks V forbyr å slippe ut plast fra skip og setter begrensninger på tømming av annet avfall, strengest nært kysten og i spesielle områder som Nordsjøen. I en revisjon fra 2010 (ikke trådt i kraft), forbys utslipp av søppel med mindre det er eksplisitt tillatt.

London-konvensjonen forbyr dumping av avfall i havet. Forbudet gjelder ikke operasjonelle utslipp fra skip, jf. MARPOL.

I norsk lovgivning er forsøpling både til land og til sjøs forbudt etter Forurensningsloven § 27.

Havressursloven forbyr å kaste eller unødvendig etterlate fiskeredskaper.

Svalbardmiljøloven §§67 og 68 forbyr utslipp, dumping og forbrenning av avfall fra skip.

Praktisk tilrettelegging med innsamling og behandling av avfall vil være et viktig virkemiddel for å etterleve disse bestemmelsene, i tillegg til andre virkemidler i avfallspolitikken som avgifter, returordninger, bransjeavtaler mm.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking
Annet