Fangst av grønlandssel (Phoca groenlandica)

Et større antall grønlandssel ligger på et stort område med oppstykket havis.
Foto: Andrea Taurisano / Norsk Polarinstitutt

Fangst av grønlandssel foregår i dag i Vesterisen (Grønlandshavet ved Jan Mayen) og i Østisen (den sørøstlige delen av Barentshavet og Kvitsjøen). Fram til 1982 foregikk det også fangst ved Newfoundland. Fangsten er i dag kraftig redusert på grunn av aksjoner mot selfangst som har slått sterkt negativt ut på markedene.

Hva overvåkes?

Antall sel fangstet

Laster graf ...

Figuren viser antall grønlandssel fangstet i Vesterisen. Beskatningen var altfor hard de 2 første tiårene etter andre verdenskrig, og bestanden gikk ned helt fram til slutten av 1960-tallet da reguleringer ble innført. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på bestanden, og bestanden begynte øyeblikkelig å vokse.

Laster graf ...

Figuren viser antall grønlandssel fangstet i Østisen. Beskatningen var altfor hard de 2 første tiårene etter andre verdenskrig, og bestanden gikk ned helt fram til slutten av 1960-tallet da reguleringer ble innført. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på bestanden. Etter årtusenskiftet har ungeproduksjonen igjen gått ned, og i årene fra 2009 har fangstnivået i Østisen vært svært lavt. I 2016 var det litt fangst i området.

Status og trend

Fangsttallene er oppdelt i 2 hovedgrupper:

  1. Årsunger
  2. Eldre dyr (1+)

Dyr tatt til forskningsformål er inkludert i fangstmaterialet.

Beskatningen av grønlandssel var altfor hard både i Vesterisen og Østisen de 2 første tiårene etter andre verdenskrig. Bestandene avtok derfor i størrelse helt fram til slutten av 1960-tallet, da reguleringer ble innført. I kombinasjon med avtakende fangstinnsats utover 1970-tallet virket reguleringene positivt på begge bestandene, som øyeblikkelig begynte å vokse.

Bestanden i Vesterisen har økt jevnt siden 1960-tallet. Fangsten har vært relativt lav, men ujevn, siden 1980-tallet. Likevektsfangst for 2017 og årene framover ble av ICES beregnet til 21 500 ett år gamle og eldre dyr eller et ekvivalent antall unger (der 2 unger omtrent balanserer én 1+ sel).

I fangstmaterialet for Østisen er kun totalfangst tilgjengelig for årene 1946–1952. Ved årtusenskiftet inkluderte grønlandsselbestanden i Østisen vel  to millioner individer. Russiske flybaserte tellinger i årene etter 2003 indikerer imidlertid en betydelig reduksjon i bestanden. I 2013 var bestanden på ikke mer enn ca. 1,3 million individer. Kvoteanbefalingene for østisbestanden er derfor sterkt redusert i forhold til årene før reduksjonen. I årene fra 2009 til og med 2017 har det ikke vært kommersiell fangst i Østisen. I 2018 kom det imidlertid i gang organisert fangst igjen med en norsk fangstskute. Likevektsfangst for 2017 og årene framover ble av ICES beregnet til 10 090 ett år gamle og eldre dyr eller et ekvivalent antall unger (der 2 unger omtrent balansere én 1+ sel).

Årsaker

Det fastsettes fangstkvoter hvert 2. år ut i fra beregninger av totalbestand og såkalte likevektsfangster. Dette er det fangstvolumet som antas å ville stabilisere bestanden. Advisory Committe for Fishery Management (ACFM) innen ICES betrakter fangsten både i Vesterisen og Østisen som innenfor trygge biologiske grenser.

Konsekvenser

Grønlandsselen lever av fisk, og selbestandens totale konsum av fisk kan beregnes ut ifra kunnskaper om fødevaner (samles inn ved egne tokt og fra fangst) og bestandens størrelse og demografi.

Det er beregnet at østisbestanden i løpet av 1 år fortærer om lag 3,5 millioner tonn av ulike byttedyr i Barentshavet. På grunn av at det er den mest tallrike pelagiske selarten i nordlige havområder er grønlandsselen en viktig art å overvåke. Den utgjør en stor biomasse, og endringer i bestanden vil derfor kunne ha store konsekvenser for øvrige deler av økosystemet.

Om overvåkingen

Grønlandssel overvåkes fordi bestanden kan påvirkes av fangst og fordi arten er isavhengig og kan påvirkes av klimaendringer. Fangstnivå inngår som en viktig parameter i bestandsmodellering av grønlandssel i Østisen og i Vesterisen.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking