Uttak av svalbardrype (Lagopus muta hyperborea)

Nærbilde av en svalbardrype i sommerdrakt.
Foto: Stein Ø. Nilsen / Norsk Polarinstitutt

Uttaket av rype overvåkes for å sikre at jakten ikke skal ha negative effekter på bestanden. Svalbardrypa er den eneste landfugl som er på Svalbard hele året. Utbredelsen er stor, men i øst er den fåtallig. De fleste ryper skytes på Nordenskiöld Land. Svalbardrype er den mest attraktive småviltart og 250–300 jegere jakter rype årlig. Enkelte fangstmenn og lokale jegere skyter betydelig med ryper, men de fleste jegere skyter et fåtall ryper årlig.

Hva overvåkes?

Antall felte ryper på Svalbard

Laster graf ...

Antall felte ryper per år basert på tilbakemeldinger fra jegere. Tilbakerapporteringen i 90-årene varierte, men siden 2001 har den vært nært opp til eller på 100 %. Siden tusenårsskiftet fremstår 2004, 2005 og spesielt 2007 og 2015 som gode rypeår med stort uttak. Etter 2007 gikk antall skutte ryper tilbake, men har så økt jevnt siden 2012. Mye sannsynlig gjenspeiler dette en midlertidig nedgang etterfulgt av en oppgang i bestanden i de områder rundt Isfjorden hvor det jaktes. Siden 2015 har vi hatt en ny nedgang i uttaket. Det synes ikke å være regelmessige, sykliske svingninger i bestanden. 

Status og trend

Jaktrapportering ble innført i 1997 og den hadde ikke full oppslutning de første årene, men siden 2001 har rapporteringen variert mellom 74 og 100 %. Siden 1999 har det vært en kvote på 10 ryper pr. dag for fastboende (unntatt fra dette er fastboende fangstfolk), mens det for tilreisende jegere er en kvote på 5 ryper pr. sesong. Uttaket av rype har variert mye mellom år. Ytterpunktene er rekordlave 486 ryper skutt i 2006 og hele 2069 ryper året etter (2007).

I overvåkingsperioden peker 2002, 2006, 2009 og 2011 seg ut som bunnår. Jaktstatistikken viser at det de 2 siste årene er felt under 700 ryper, mens årene 1999, 2001, 2004, 2005 og spesielt 2007 og 2015 utmerket seg med store uttak. For alle disse årene (med unntak for 2004) har uttaket det påfølgende året gått markert ned uten at dette kan forklares som å være en effekt av jaktuttaket.

Siden 2012 har uttaket av rype økt jevnt fram til en ny topp i 2015, men på ny er uttaket inne i en negativ trend.

Årsaker

Ryper kan jaktes over et langt tidsrom – fra 10. september til 23. desember, men hovedandelen av ryper skytes før mørketida starter i slutten av oktober. De færreste fastboende opplever å fylle kvoten på 10 ryper per dag.

Det årlige totaluttaket påvirkes enkelte år sterkt av fangstmenns uttak ettersom dette uttaket også inngår i statistikken. I 2009 f.eks. stod en fangstmann alene for 41 % av det totale uttaket. Uttaket må i stor grad forventes å reflektere bestanden i Isfjordområdet / sentrale Spitsbergen.

Det er kjent at hønsefuglbestander kan utvise store bestandsvariasjoner. Hos svalbardrype er det ikke påvist sykliske svingninger som for lirype og fjellrype på fastlandet. Dette kan settes i sammenheng med at det ikke finnes naturlig forekommende bestander av smågnagere eller spesialistpredatorer som jaktfalk på Svalbard. Imidlertid er det mye som tyder på at bestandsdynamikken til alle de overvintrende artene på Svalbard – svalbardrein, svalbardrype, østmarkmus og fjellrev – samvarierer og at dynamikken påvirkes av klimarelaterte hendelser som regnvær om vinteren. Nedisede beiter gir økt vinterdødelighet og dårligere ungeproduksjon pga. redusert tilgang på næring. Reduksjonen i de tre  bestandene av planteetere kommer helt synkront og i takt med regnværsvintrene. Slike forhold hadde vi i vintrene 2001/2002, 2005/2006 og 2011/2012 og jaktuttaket påfølgende høst i disse årene var lavt.

Konsekvenser

På fastlandet har mange grunneiere innført dagskvote også på fjellrype. På Svalbard kan det tyde på at dagskvotene i realiteten ikke utgjør noen begrensning for de fastboendes uttak av rype. Dagskvoten for fastboende er så høy at de færreste jegere fyller kvoten og må avslutte jakta.

Trolig begrenser verken kvoten eller jakttiden uttaket. Uttaket kan i større grad synes å være begrenset av tilgangen på ryper i lett tilgjengelige områder rundt Longyearbyen, vær- og føreforhold (snø), minkende daglengde og jegernes motivasjon og ferdigheter. Dette forholdet burde undersøkes nærmere ved gjennomgang av fangstrapporter.

En ny studie fra Svalbard har tatt i bruk gamle data fra et høstingseksperiment og undersøkt hvordan rypebestanden responderer demografisk (alder, kjønn og kroppsvekt) på jaktdødelighet og om hekketettheten påvirkes av jakt. Studien dokumenterte at det finnes et overskudd av både stegg og høne hos svalbardrypene, og det var ingen effekt på hekketetthet etter utskyting om våren. Overskuddsfugl i bestandene åpner for mulighet til å høste av overskuddet som kompensasjon for annen dødelighet.

At utskytingen ikke viste noen effekt på hekketetthet samt at begge kjønn reetablerte seg raskt, indikerte også at bestanden av svalbardrype er begrenset av territoriell adferd og/eller mangel på gode hekkehabitater.

Forskning har også bekreftet at svalbardrypene kan forflytte seg over store avstander på høsten, men at hoveddelen av jaktuttaket normalt synes å skje før forflytningene starter, dvs. at det jaktes stort sett på den lokale bestanden som har hekket i området. Bearbeiding av fangstrapporter vil kunne bekrefte dette. Unntaket kan være enkelte fangstmenns jakt.

Den årlige overvåkningen av steggtetthet viser at svalbardrypene finnes i lave tettheter (opp til 4 stegg /km2) med liten variasjon mellom år, og at tilgangen på gode hekkehabitater kan være en begrensning for bestanden. De årlige overvåkingsdataene viser så langt ingen negativ trend i tettheten av stegger som går til hekking om våren.

Med den kunnskapen vi så langt har, anser vi det som økologisk forsvarlig å høste av overskuddet av ryper med dagens intensitet. Det er allikevel viktig å presisere at for å kunne tallfeste høstingsnivået for Svalbardrype med større sikkerhet mangler det kunnskap om rypenes produktivitet, rekruttering og overlevelse. Dette er viktige demografiske parametere som kan påvirke antall overskuddsfugl som er tilgjengelig for jakt.

Dagens naturmiljø med raske klimatiske endringer kan gi rypene nye utfordringer som det må tas hensyn til når framtidige høstingsnivå og kvoter skal vurderes. Det bør derfor utvikles kvantitative bestands- og høstingsmodeller for svalbardrype for å sikre en fremtidig forsvarlig økologisk høsting der det er tatt hensyn til klimaoppvarming i modellene.

Om overvåkingen

Svalbardrype, som er en underart av fjellrype, er den eneste planteetende fugleart som overvintrer på Svalbard. Ut fra forsknings- og forvaltningssynspunkt er den en interessant art med en spesiell økologisk og fysiologisk tilpasning.

Kunnskapen om artens biologi og faktiske bestand er dessverre begrenset, selv om det er gjort noe forskning de senere år bl.a. på trekkmønster. Det er et betydelig behov for overvåking av bestanden og intensivert forskning.

Felles for de jaktbare arter på Svalbard er at uttaket er lavt i forhold til den antatte totale bestand. Svalbardrypa er klart den arten som høstes i størst antall. Uttaket, som i hovedsak skjer på Nordenskiöld Land, varierer etter jaktinnsats og tilgangen på ryper de ulike år.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking