Fiskedødelighet i Barentshavet

Sist oppdatert 21. april 2023

Fiskedødelighet angir hvor stor del av bestandene som blir fisket opp. I Barentshavet fiskes det store kvanta, og i dag forvaltes bestandene bærekraftig. Barentshavet er et viktig fiskeriområde, hvor det fiskes først og fremst torsk, hyse, lodde og noe reke, blåkveite og snabeluer.

Status og trend

En gjennomgang av fangststatistikk for norske og utenlandske fartøy de senere årene viser at Norge står for omtrent 45 prosent av all fangsten i Barentshavet, mens Russland, Island, Grønland, Storbritannia, Færøyene og EU-land står for resten.

Gjennom historien har fiskeriene hatt en klar påvirkning på de kommersielle bestandene med ringvirkninger til økosystemet.

Situasjonen er god for alle bestandene, da de i mange år har blitt høstet bærekraftig. De siste årene har fiskedødeligheten for torsk og hyse økt og er nå i overkant av føre-var-nivået. Imidlertid er gytebestanden for begge artene godt over føre-var-nivået.

Årsaker

Fiskedødeligheten påvirkes av hvor mye fisk som landes gjennom fiskeriene og henger slik sett sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig.

Konsekvenser

Fiskedødelighet er en viktig del av de avtalte kvoteavtalene. Hvis det står dårlig til med enfiskebestand, vil fiskeriene få mindre kvoter, og i noen tilfeller også utvidet tids- og områdebegrenset fiskeforbud.

Loddebestanden er et unntak. Loddas korte livslengde som engangsgyter, gjør at beregningsmetoden for fiskedødelighet ikke passer for denne arten.. Loddefisket var stengt i perioden 2016 – 2021(bortsett fra 2018), men vil bli åpnet igjen i 2022 og 2023.

Bestandene av torsk og lodde forvaltes i sammenheng, og man tar hensyn til torskens beiting på lodde og loddas betydning som mat for torsk. Loddefisket har også vært stoppet i flere perioder tidligere (1987-1990, 1994-1998, 2003-2007). Påvirkningen på lodde fra torsk, sild og andre bestander antas å bety vesentlig mer enn fisket for bestandsutviklingen hos lodde.

Om overvåkingen

Indikatoren fiskedødelighet sier noe om i hvor stor grad de kommersielle fiskebestandene i Barentshavet påvirkes direkte av fiskeriene. Den brukes i fiskeriforvaltningen.

Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Dataene er hentet fra beregningene til Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Denne indikatoren er basert på avvik i beregnet, faktisk årlig fiskedødelighet for hver art, trukket fra den gitte absolutt øvre grenseverdien for fiskedødelighet (Flim), anbefalt av fiskerieksperter ved Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Om Flim ikke er gitt, så benyttes føre-var grenseverdien Fpa.

Fiskedødeligheten blir brukt som styringsverktøy for å regulere fiskepresset på de kommersielle bestandene, sammen med estimater for bestandsstørrelse og rekruttering til bestandene.

Indikatoren omfatter fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer. Grenseverdier for fiskedødelighet beregnes ikke for andre kommersielt viktige fiskebestander, og disse er derfor ikke tatt med i denne indikatoren. Lodda, som bare gyter en gang, forvaltes slik at det skal være 95 prosent sannsynlighet for at gytebestanden er over den grenseverdien som er satt for bestandsstørrelsen (Blim). Siden fiskedødelighet ikke anvendes i forvaltningen av lodde, har vi valgt å holde denne utenfor indikatorberegningene.

Indikatoren fiskedødelighet sier noe om i hvor stor grad de kommersielle fiskebestandene i Barentshavet påvirkes direkte av fiskeriene. Den brukes i fiskeriforvaltningen.

Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Dataene er hentet fra beregningene til Det internasjonale havforskningsrådet (ICES).

Havforskningsinstituttet samler inn data fra norsk økonomisk sone, fiskevernsonen rundt Svalbard og i noen grad også fra russisk økonomisk sone for å bidra til å beregne bestandsutvikling og rekruttering hos blant annet torsk, hyse, blåkveite og snabeluer, så vel som lodde og til dels polartorsk. Datainnsamlingen skjer på årlige tokt, mange av disse er samordnet med Russland.

Alle deltakerland samles med sine fiskeridata og leverer en samlet vurdering av bestandsutvikling og fiskedødelighet, som grunnlag for de internasjonale kvoterådene fra ICES. ICES gir deretter gir råd om totalkvote basert på fiskedødelighet og analyser av størrelsen på totalbestand, gytebestand og årsklassestyrke for alle kommersielle fiskebestander.

Bestandene forvaltes i fellesskap etter råd fra ICES gjennom avtaler mellom Norge og andre land. Totalkvoten for torsk, hyse, lodde og blåkveite bestemmes av Norge og Russland. For torsk, hyse og lodde har Norge og Russland blitt enige om høstingsregler.

Snabeluer fiskes både i Barentshavet og i Norskehavet (internasjonalt farvann, det såkalte Smutthavet), og separate kvoter fastsettes for disse to områdene. For reker fastsettes det ingen totalkvote, men fangsten har i mange år ligget betydelig under anbefalingene fra ICES.

Evaluering

En gytebestand som er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over B_pa). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige.

Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, har bestanden risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under B_pa, men over B_lim). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Dersom gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under B_lim).  

Fiskedødelighet henger sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (F_pa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Om fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre-var-nivået (F_pa), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (F_lim), er det risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (B_pa). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (F_lim), sier vi at bestanden ikke høstes bærekraftig.

Videre lesning