Mengde polartorsk i Barentshavet
Sist oppdatert 5. september 2022
Polartorsken (Boreogadus saida) er den eneste rent arktiske pelagiske fisken i Barentshavet. Den er tilpasset arktisk vann som typisk har temperaturer helt ned mot frysepunktet, og det kalde vannet vil definere det tilgjengelige habitatet. Polartorskmengden kan gi en indikasjon på de rådende levekårene for en arktisk bestand i Barentshavet.
Hva overvåkes?
Biomasse av polartorsk
Figuren viser utviklinga i polartorskmengde målt akustisk i Barentshavet om høsten fra 1986 til 2021. Figuren viser stor fluktuasjon i biomasse over tidsperioden. Det er naturlig å tenke at fluktuasjonene skyldes en kombinasjon av endring i bestandsnivå og endring i utbredelse. Målingene blir gjort i hele Barentshavet, men polartorsken vil også være utbredt lenger nord og øst enn det området som er dekket av toktene.
(Siter disse dataene: Havforskningsinstituttet (2022). Biomasse av polartorsk i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: https://mosj.no/no/fauna/hav/polartorsk.html)
Detaljer om dataene
| Sist oppdatert | 5. september 2022 |
| Oppdateringsintervall | Årlig |
| Neste oppdatering | Mai 2024 |
| Oppdragsgivende organisasjon | Nærings- og fiskeridepartementet |
| Utførende organisasjon | Havforskingsinstituttet |
| Kontaktperson | Georg Skaret |
Metode
Polartorskbestanden blir målt ved hjelp av akustikk og tråling under det årlige norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.
Toktet går langs snitt eller transekt, og innsatsen har typisk vært relativt jevnt fordelt over Barentshavet, men dekninga går ikke langt nok nord til å få med seg hele utbredelsesområdet til polartorsken.
Standard metodikk for mengdeberegning ut fra akustiske tråltokt blir brukt. Denne går ut på at akustiske registreringer fra ekkolodd blir tildelt ulike arter eller grupper ut fra deres akustiske «signatur» (ekkostyrke, respons på ulike frekvenser osv.), samt trålfangster. De akustiske verdiene blir så omregnet til biomasse ved hjelp av målstyrken til fisk av en viss gruppe, dvs. hvor mye ekko fisken i gjennomsnitt vil gi. Dette er lengdeavhengig.
Det er naturlig nok flere kilder til usikkerhet knytta til denne metodikken, både til målinga i seg selv, deteksjon, tolking, konvertering fra akustikk til mengde og graden av dekning. En gjennomgang av slik usikkerhet for sild i norske farvann er gjort i Løland et al., 2007.
En grunnleggende forutsetning for å oppnå et totalestimat for en bestand er at hele utbredelsesområdet er dekket. Dette er ikke tilfelle for polartorsk i Barentshavet. Estimatet kan derfor ikke regnes som et totalestimat for bestanden, men et estimat for den delen av bestanden som er i Barentshavet om høsten.
Kvalitet
Ekkolodd blir kalibrert før hvert tokt med standard kulekalibrering (Foote et al., 1987).
Prøvetaking i laboratorium skjer som beskrevet i Mjanger et al., 2007.
Andre metadata
Data fra økosystemtoktet er tilgjengelig i Havforskingsinstituttet sine databaser, og fra russisk side i PINRO sine databaser. Andre metadata vil finnes i årlige rapporter fra økosystemtokt i Barentshavet.
Referansenivå og tiltaksgrense
Det er ikke noe referansenivå eller tiltaksgrense.
Status og trend
Mengden av polartorsk i Barentshavet økte markant i 2020. Mens målingene i 2018 og 2019 var på nivå med det laveste som er beregnet siden målingene startet i 1987, var målingen i 2020 blant de høyeste i tidsserien. Målingene var totalt dominert av 1 år gammel fisk. Polartorskmengden i Barentshavet har generelt vist en nedadgående trend siden 2010, men i 2016 kom også en svært brå økning som følge av store mengder 1-åringer. Denne var raskt forbigående, og målingene i 2021 vil vise om den store økningen i 2020 også er av det forbigående slaget.
Årsaker
Det er ikke godt kjent hvorfor polartorskmengden stort sett har vist en nedadgående trend i Barentshavet gjennom det siste tiåret, men en forklaring kan være at polartorskhabitatet i toktdekningsområdet har blitt redusert som følge av temperaturøkning (Eriksen et al. 2015; Huserbråten et al. 2019). I tillegg har predasjonspresset fra torsk og sjøpattedyr trolig vært høyt.
Konsekvenser
Polartorsk er potensielt bytte for torsk, sjøfugl og sel. Dette kan være viktig i en periode hvor bestander av viktige predatorbestander som torskebestanden er stor.
Om overvåkingen
Polartorsk blir overvåket årlig som en del av økosystemtoktet i Barentshavet om høsten.
Steder og områder
Barentshavet
Forhold til annen overvåking
Overvåkingsprogram
- Ingen
Internasjonale miljøavtaler
- Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid
- Ingen
Relatert overvåking
- Ingen
Videre lesning
Lenker
Publikasjoner
- Eriksen E, Ingvaldsen RB, Nedreaas K, Prozorkevich D (2015) The effect of recent warming on polar cod and beaked redfish juveniles in the Barents Sea. Regional Studies in Marine Science 2:105-112
- Foote, K. G., Vestnes, H. P., MacLennan, D. N., og Simmonds, E. J. 1987. Calibration of acoustic instruments for fish density estimation: a practical guide. ICES Cooperative Research Report, 144: 69 s.
- Huserbråten MBO, Eriksen E, Gjøsæter H, Vikebø F (2019) Polar cod in jeopardy under the retreating Arctic sea ice. Communications Biology 2:407
- Løland, A., Aldrin, M., Ona, E., Hjellvik, V., og Holst, J. C. 2007. Estimating and decomposing total uncertainty for survey-based abundance estimates of Norwegian spring-spawning herring. ICES Journal of Marine Science, 64: 1302-1312.
- Mjanger, H., Hestenes, K., Olsen, E. M., Svendsen, B. V., Wenneck, T. d., og Aanes, S. 2007. Håndbok for prøvetaking av fisk og krepsdyr. Bergen Institute of Marine Research, 3.
- Simmonds, E. J., og MacLennan, D. N. 2005. Fisheries acoustics theory and practice, Blackwell publishing, Oxford. 437 s.
