PCB i bunnsedimenter nær bosetningene på Svalbard

Det er registrert betydelig PCB-forurensning enkelte steder på Svalbard, særlig i overflatejord ved de russiske bosetningene. Giftstoffet kan spre seg videre til fjordene utenfor, og påvirke sedimentene i fjorden og artene der.

Status og trend

Nivåene utenfor Pyramiden økte kraftig fra 1998 til 2009, noe som indikerer at det er utlekking fra lokale kilder i den forlatte gruvebyen. I 2009 viste en stasjon nært den forlatte bosettingen forhøyede nivåer tilsvarende tilstandsklasse III («moderat»). Fire stasjoner hadde tilstandsklasse II («god»), mens en var nede på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I).

Nivåene utenfor Barentsburg økte fra 1998–2005 og sank litt igjen fra 2005–2009. I 2009 var alle de målte stasjonene nede på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I), med unntak av en stasjon utenfor hovedkaia i Barentsburg som hadde tilstandsklasse II («god»). Nivåene i Adventfjorden og Colesbukta går ned i perioden og ligger begge steder nærmere bakgrunnsnivået.

Tilstandsklassene som målingene er sammenliknet med er et system som er laget av Klif (tidligere Statens forurensningstilsyn, nå Miljødirektoratet) for å gjøre forenklede vurderinger av miljøtilstanden. Det er 5 tilstandsklasser som går fra bakgrunnsnivå (I) til svært dårlig (V) og som representerer en økende grad av skade på livet i havet. Systemet er laget for fjorder på fastlandet og er ikke spesielt tilpasset vurderinger i nordområdene.

I alle de undersøkte områdene som er rapportert her vaskes det ut store mengder sedimenter fra breene, noe som kan bety at det avsettes mye miljøgifter uten at det fanges opp i mål av konsentrasjoner.

Årsaker

Lokale kilder antas å være hovedårsaken til de høye PCB-nivåene i sjøbunn utenfor Pyramiden og Barentsburg. Dette skyldes PCB-holdige bygningsfasader og PCB-forurensning i overflatejord i begge bosetningen som sprer seg fra land til sjø. Den relative betydningen av lokale kilder i forhold til langtransportert PCB er imidlertid ikke godt nok kjent.

Konsekvenser

Mange av målingene som er gjort av PCB og andre miljøgifter er tatt i sedimenter. Spørsmålet er i hvor stor grad dette sprer seg videre til levende organismer og hvilken skade det eventuelt påfører disse.

I en undersøkelse i 2001 ble det konstatert at det var relativt lave nivåer av PCB i bunndyr utenfor bosettingene i Isfjorden, men at det var høyere konsentrasjoner nær bosettingene enn lenger ute i fjordene (Hop et al. 2001).

I 2008 ble det gjennomført en studie for å finne ut i hvilken grad PCB oppkonsentreres i næringskjedene utenfor Barentsburg. Resultatene viste at arter som er relativt stedbundne og som lever i nær kontakt med sedimenter har de høyeste konsentrasjonene av miljøgifter. Arter som svømmer fritt i vannmassene og som sannsynligvis vandrer inn og ut av det forurensede området (for eksempel torsk og hyse) har nivåer som er omtrent like høye som i områder hvor det ikke er lokale kilder. Dette indikerer at den målbare påvirkningen fra Barentsburg er relativt lokal. Det er sannsynlig at det skjer en relativt rask fortynning slik at konsentrasjonene av miljøgifter i sediment og organismer avtar relativt raskt med økende avstand fra bosetningene (Evenset og Christensen 2009).

Det er ikke rapportert om hvilke effekter de nivåene som er funnet kan ha på de undersøkte organismene. Det er dokumentert at nivåene av PCB i høyerestående arter på Svalbard er høye nok til å gi skadelige effekter (se for eksempel isbjørn og polarmåke).

Ved utgangen av 2010 var det samlet inn og analysert over 1200 prøver av jord, maling, betong, produkter og sedimenter. Samarbeidet i PCB-prosjektet har omfattet flere norske forsknings- og forvaltningsinstitusjoner samt det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol. Det er anbefalt å ikke gjøre tiltak i forurensede sedimenter.

Tiltaksplaner for å få samlet inn PCB-holdige produkter og avfall har blitt satt i gang, og en detaljert plan for å fjerne rundt 3000 PCB-holdige kondensatorer i Barentsburg og Pyramiden er et viktig steg i riktig retning. Videre planer for aktsomhet rundt forflytting av overflate­mas­ser, spesielt i de russiske bosetningene Barentsburg og Pyramiden med høye konsen­trasjon­er av PCB i overflatejorda, samt sikker deponering av forurenset jord og bygningsavfall er satt i gang.

Om overvåkingen

Det er registrert betydelig forurensning med PCB i overflatejord i de russiske bosetningene. Det er viktig å overvåke spredningen til sjøen og inn i det marine økosystemet.

Sysselmannen og Miljødirektoratet (tidligere Klif) har i perioden 2007–2010 hatt et stort samarbeidsprosjekt om kartlegging av kilder og opprydding med blant annet Trust Arktikugol og flere faginstitusjoner (Norges geologiske undersøkelse, Akvaplan-niva, Norges vassdrags- og energidirektorat, og Typhoon).

Videre lesning