Biomasse av dyreplankton i Barentshavet

Nærbilde av en levende vingesnegl.
Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Dyreplankton er små, enkle organismer som driver med havstrømmene og som i hovedsak har hele sin livssyklus i de frie vannmassene. Av disse er de små krepsdyrene som raudåte (Calanus finmarchicus) blant de aller viktigste. Dyreplankton er næringsgrunnlaget for en rekke planktonspisende fisk, fiskelarver og –yngel. Overvåking av dyreplankton bidrar til å øke forståelsen av vekslinger i bestandene av fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og bunndyrsamfunn, og dessuten hvordan økosystemet påvirkes av endringer i havklimaet.

Hva overvåkes?

Mengde dyreplankton i Barentshavet

Laster graf ...

Det kan synes som om mengden dyreplankton har vært ganske stabil de siste ca. 15 årene, til tross for noe mellomårsvariasjon. Små endringer i tallverdiene representerer likevel markante endringer som kan ha stor betydning for de bestandene som beiter på dyreplanktonet.

Status og trend

Havforskningsinstituttet måler biomassen av dyreplankton i Barentshavet på sitt økosystemtokt i august-september hvert år. Under toktet blir dyreplankton samlet inn fra nært bunnen til overflaten ved bruk av håver med maskevidde 180 µm. I 2019 var gjennomsnittlig dyreplanktonbiomasse for den norske delen av Barentshavet 8,0 g tørrvekt/m2. Dette var litt høyere enn verdien i 2018 7,2 g tørrvekt/m2, og var også over langtidsgjennomsnittet for 1988–2018 (7,0 g tørrvekt/m2). Disse verdiene representerer totalbiomassen i hele vannsøylen, dvs. fra bunnen til havoverflaten.

Biomassen blir under prøvetakingen delt inn i ulike størrelsesfraksjoner. For fraksjonen >2000 µm var det i 2019 en gjennomsnittlig biomasse 1,0 gram tørrvekt/m2. Dette er høyere enn de foregående årene, men likevel litt lavere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2018, som er 1,1 gram tørrvekt/m2. Siden 2007 har biomassen for den største størrelsesfraksjonen vært lavere enn langtidsgjennomsnittet. For mellomfraksjonen 1000-2000 µm var biomassen i 2019 (4,8 g tørrvekt/m2) klart høyere enn langtidsgjennomsnittet (3,4 g tørrvekt/m2). Biomassen for den minste størrelsesfraksjonen 180-1000 µm var 2,3 g tørrvekt/m2 i 2018, og dermed litt under langtidsgjennomsnittet (2,5 g tørrvekt/m2).

I august og september, når Havforskningsinstituttet er ute på tokt og gjør sine målinger, er hovedtyngden av det mellomstore dyreplanktonet i ferd med å vandre ned mot dypere vann i store deler av Barentshavet, mens det fortsatt er relativt mye små planktonformer igjen oppe i vannsøylen.

De mindre planktonorganismene som ikke lar seg fange i standardhåver med en maskevidde på 180 µm vil tidvis være tallrike, men ha langt mindre betydning for den stående biomassen som måles.

Karakteristisk for utbredelsen av dyreplanktonbiomasser i 2019 var høye biomasser nord og øst for Svalbard, og dessuten større områder sør for ca 75 °N. Et annet karakteristisk trekk i 2019, var de til dels svært lave dyreplanktonbiomassene i sentrale områder sør og sørøst for Svalbard.

Bedre data og kunnskap om områdene der arktiske og atlantiske vannmasser møtes i nord, samt på sokkelen nord for Svalbard, eggakanten og skråningen mot Polhavet, er av betydning for å forstå de fysiske prosessene som foregår og hvilke konsekvenser disse har for økosystemet som helhet. Dette er også viktig fordi et varmere havklima kan gi større utslag for produksjonsforholdene i havet i disse nordøstlige områdene, enn lenger sør.

Årsaker

Mange forhold påvirker produksjon av dyreplankton og mengde av dyreplankton:

  • Innstrømming av plankton fra Norskehavet og lokal produksjon.
  • Temperatur har betydning for vekst og overlevelse hos de ulike artene, og deres stadier i livssyklusen.
  • Det synes å være en tett kopling, nærmest et omvendt forhold, mellom lodde og dyreplankton. Da loddebestanden var langt nede i 1994 og 1995, var det en markert topp i planktonmengdene. I senere år har denne koblingen vært mindre tydelig.
  • Barentshavet er oppvekstområde for flere fiskearter som tidvis beiter intenst på dyreplankton. Viktige eksempler er ungsild og yngel av lodde, torsk, hyse, sei og uer.

Følgende indikatorer påvirker dyreplanktonmengde:

  • Temperatur og næringssalter
  • Innstrømming og transport av atlantisk vann
  • Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton
  • Planteplanktonmengde og artssammensetning
  • Ungsild
  • Kolmule
  • Lodde
  • Sjøfugl og sjøpattedyr

Konsekvenser

Mengden dyreplankton om høsten har vært ganske stabil gjennom de siste ca. 20 årene, til tross for noe variasjon mellom årene. Små endringer i tallverdiene kan likevel ha stor betydning for de bestandene som livnærer seg av dyreplanktonet.

Selv om den gjennomsnittlige totalbiomassen for dyreplankton i 2019 bare var litt høyere enn langtidsgjennomsnittet for årene 1988-2018, var biomassen for den største størrelsesfraksjonen (> 2000 µm) som i de forgående årene fortsatt på et lavt nivå.

År med stor loddebestand representerer et betydelig beitepress på dyreplanktonet. Kraftige endringer i loddens bestandsstørrelse må derfor forventes å kunne bidra til endringer i dyreplanktonets biomasse og geografiske fordelingsmønster.

Om overvåkingen

Indikatoren dyreplanktonbiomasse i Barentshavet gir en vurdering av tilgjengelig næringsgrunnlag for planktonspisende fiskeslag. Den gir også et generelt bilde av resultatet av mange faktorer som påvirker produksjonen i havet hvert år og antyder startbetingelsene for produksjon påfølgende sesong. Den er imidlertid bare en indirekte indikator på produksjon, og må tolkes sammen med kunnskap vi har om forekomst av planktonspisende fisk, yngel og maneter i Barentshavet.

Indikatoren er basert på gjennomsnittsverdier som beregnes på grunnlag av dyreplanktonbiomassen som måles i august og september hvert år. Dyreplanktonbiomasse er en betegnelse som brukes om gjennomsnittsvekten av alt dyreplankton over en viss størrelse (180 µm) i et gitt område.

Steder og områder

Havforskningsinstituttet har overvåket dyreplankton i Barentshavet regelmessig siden 1986 i form av et nett av stasjoner over hele Barentshavet, fra 2009 inkludert stasjoner rundt hele Svalbard. Stasjonsnettet i Barentshavet har variert noe fra år til år. Stasjonene er valgt slik at det skal gi et samlet mål på biomasse av dyreplankton i Barentshavet.

Havforskningsinstituttets økosystemtokt gjennomføres i nært samarbeid med det russiske havforskningsinstituttet.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking