Krykkje (Rissa tridactyla)

Krykkja henter næring i havoverflaten, og fungerer som en indikator for denne delen av det marine økosystemet. Denne pelagiske måkefuglen utgjør en stor andel av sjøfuglene, både i biomasse og matkonsum, og er utbredt over hele Svalbard og det øvrige Arktis.
Hva overvåkes?
Krykkjebestand på Bjørnøya og Spitsbergen
For hver koloni er bestandsstørrelse vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. På Spitsbergen og Bjørnøya minket bestanden i årene frem mot 2002–2003. Etter dette har den tatt seg opp igjen i noen av koloniene, mens andre fortsatt er i tilbakegang. Etter dette har den tatt seg opp igjen i alle de overvåkede koloniene. Bestanden på Svalbard har holdt seg relativt stabil hele overvåkingsperioden sett under ett.
Siter disse dataene
Norsk Polarinstitutt (2022). Bestandsstørrelse for krykkje, angitt som prosent av gjennomsnittet i kolonien. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/krykkje.htmlEnhet | Dataleverandør | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bjørnøya | % | Norsk Polarinstitutt | 99 | 120 | 116 | 96 | 100 | 105 | 70 | 95 | 100 | 96 | 74 | 98 | 103 | 100 | 101 | 105 | 108 | 110 | 112 | 101 | 98 | 97 | 95 | 102 | 103 | 107 | 94 | 92 | 105 | |||||
Grumant | % | Norsk Polarinstitutt | 108 | 94 | 117 | 64 | 151 | 129 | 136 | 114 | 100 | 84 | 76 | 63 | 87 | 102 | 95 | 112 | 96 | 73 | ||||||||||||||||
Sofiekammen | % | Norsk Polarinstitutt | 91,2203 | 89,6199 | 90,3312 | 146,6993 | 81,6181 | 146,8771 | 90,1534 | 63,4808 | ||||||||||||||||||||||||||
Ossian Sars | % | Norsk Polarinstitutt | 70 | 96 | 125 | 120 | 88 | 166 | 104 | 175 | 116 | 77 | 123 | 103 | 84 | 54 | 50 | 77 | 78 | 61 | 98 | 102 | 90 | 93 | 132 | 114 | 109 | 97 | 107 | 109 | 103 | 53 | ||||
Tschermakfjellet | % | Norsk Polarinstitutt | 103 | 115 | 97 | 126 | 95 | 146 | 124 | 122 | 139 | 63 | 88 | 119 | 110 | 83 | 63 | 149 | 63 | 59 | 76 | 112 | ||||||||||||||
Alkhornet | % | Norsk Polarinstitutt | 91 | 102 | 100 | 93 | 99 | 96 | 108 | 121 | 197 | 136 | 125 | 117 | 103 | 126 | 80 | 73 | 80 | 54 | 65 | 88 | 95 | 94 | 90 | 69 | ||||||||||
Fuglehuken | % | Norsk Polarinstitutt | 111 | 117 | 111 | 191 | 128 | 106 | 107 | 68 | 91 | 75 | 75 | 83 | 89 | 87 | 90 | 86 | 78 | 112 | 89 | 98 | 77 | 103 | 112 | 111 | 105 | |||||||||
Amsterdamøya | % | Norsk Polarinstitutt | 104 | 139 | 120 | 108 | 125 | 73 | 42 |
Metode
Overvåking foregår i fem kolonier på vestkysten av Spitsbergen; Ossian Sarsfjellet (Kongsfjorden), Fuglehuken (Forlandet), og Alkhornet, Tschermakfjellet og Fuglefjella (Isfjorden), én koloni på østkysten av Spitsbergen (Alkefjellet i Hinlopen) og på Bjørnøya.
En til tre tellinger foretas av hvert plott per sesong, fra sen ruging til tidlig tidlig kyllingperiode. Tellinger gjøres med 10×40-kikkerter.
Kvalitet
Metoden er internasjonalt standardisert (Walsh et al. 1995), og er også standardisert med den norske SEAPOP-overvåkingen.
Andre metadata
Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts sjøfugldatabase. I tillegg lagres aggregerte data i SEAPOP sine databaser.
Referansenivå og tiltaksgrense
En nedgang i bestanden på 15–30 % over 10 år gjør at arten kvalifiserer for kategorien «Nær truet» i Rødlista.
Forvaltningsplanen for Barentshavet (overvåkingsgruppen) definerer tiltaksgrensen for arten som dersom det er nedgang i bestanden på 20 % eller mer over 5 år, eller mislykket hekking 5 år på rad.
Status og trend
Svalbardbestanden av krykkje har trolig økt gjennom det siste århundret, men de fleste kolonier i Atlanterhavet og Stillehavet er nå i nedgang. Noen kolonier har opplevd nedgang siden andre halvdel av 1990-tallet. Fra omkring 2002 er de fleste overvåkede koloniene på Bjørnøya og Spitsbergen stabile eller svakt økende. Årsaken til nedgang i enkelte av koloniene på Svalbard er ikke kjent, men det er vist at rask oppvarming av havet har negativ innvirkning på krykkje. Siden koloniene øst på Svalbard bare har vært overvåket siden 2015, er den overordnede trenden for Svalbardbestanden usikker.
På fastlandet er arten i kraftig nedgang, og krykkje er siden 2015 rødlistet i kategoriene Sterkt truet (fastlandet) og Nær truet (Svalbard).
Årsaker
Årsakene til nedgangen i enkelte svalbardkolonier er ikke kjent.
Konsekvenser
Siden den totale statusen for krykkje på Svalbard er usikker, er konsekvensene for andre deler av økosystemet også uklare.
Om overvåkingen
Krykkje er den mest tallrike måkefuglen i verden og den mest havtilknyttede i habitatvalg.
På Svalbard er krykkje en vanlig hekkende art over hele øygruppen. Krykkje henter næring i havoverflaten (i motsetning til andre sjøfuglarter) og spiser hovedsakelig invertebrater og små fisk, men kan også nyttiggjøre seg fisk som er kastet ut fra fiskefartøy. Ungene fôres ved at foreldrene gulper opp mat til dem. På Svalbard er lodde, polartorsk, amfipoder og euphausiider vanlige komponenter i dietten. Den totale hekkepopulasjonen er estimert til 270 000 par, hvorav ca. 90 000 par hekker på Bjørnøya.
Krykkje overvåkes både på Bjørnøya og på Spitsbergen. Størrelsen på flere kolonier estimeres årlig for å avdekke kort- og langtidsendringer i populasjonsstørrelse. I tillegg, for å kunne forklare, og kanskje også forutsi, disse endringene, overvåkes flere andre parametre slik som voksenoverlevelse og hekkesuksess (Bjørnøya).
Steder og områder
Fuglehuken er den nest største krykkjekolonien på Svalbard, etter Bjørnøya. Ossian Sarsfjellet er lokalisert i den innerste delen av Kongsfjorden og er lett tilgjengelig fra Ny-Ålesund. Diabasodden, Tschermakfjellet og Alkhornet ligger i Isfjorden, og Alkefjellet i Hinlopen (Øst- Svalbard).
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking