Polarlomvi (Uria lomvia)

Siden polarlomvi beiter på nøkkelarter i økosystemet og er så tallrik, kan den være en god indikator på produktiviteten i økosystemet. Polarlomvi utgjør den største andelen av sjøfuglbiomassen i Barentshavet (over 60 %). Arten er vurdert som sårbar (VU) på Svalbard og kritisk truet (CR) på fastlandet i Norsk rødliste for arter 2021. Arten er en generalist og viktig predator på lodde, polartorsk, pelagiske amfipoder og krill.
Hva overvåkes?
Størrelse på hekkebestander
Figuren viser utviklingen i hekkebestanden av polarlomvi i sju utvalgte kolonier på Spitsbergen, to utvalgte kolonier på Bjørnøya og tre kolonier på Jan Mayen. For hver koloni er bestandsstørrelse vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. Bestanden har gått tilbake i alle de overvåkede koloniene på Spitsbergen og Bjørnøya, totalt i en størrelsesorden på 4 % pr. år. Samme trend ser ut til å være gjeldende på Jan Mayen, selv om måleserien her foreløpig er kort. På grunn av den betydelige bestandsnedgangen ble polarlomvien vurdert i kategori nær truet (NT) i Norsk Rødliste for arter 2015. Under revisjon av rødlista for 2021 ble arten satt i kategori sårbar (VU) for Svalbard pga. bestandsreduksjon.
Siter disse dataene
Norsk Polarinstitutt (2022). Hekkebestander av polarlomvi, andel av koloniens gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/polarlomvi.htmlEnhet | Dataleverandør | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Diabas | % | Norsk Polarinstitutt | 118 | 107 | 156 | 129 | 123 | 112 | 135 | 140 | 107 | 126 | 99 | 91 | 91 | 103 | 91 | 92 | 73 | 79 | 73 | 75 | 68 | 74 | 64 | 75 | |||||||||||
Alkhornet | % | Norsk Polarinstitutt | 95 | 154 | 128 | 154 | 127 | 100 | 132 | 150 | 138 | 161 | 146 | 100 | 137 | 78 | 60 | 66 | 62 | 57 | 75 | 69 | 72 | 67 | 51 | 64 | 61 | ||||||||||
Sofiekammen | % | Norsk Polarinstitutt | 115 | 84 | 91 | 137 | 107 | 71 | 120 | 75 | |||||||||||||||||||||||||||
Grumant | % | Norsk Polarinstitutt | 143 | 121 | 119 | 139 | 200 | 156 | 196 | 122 | 78 | 74 | 68 | 69 | 65 | 67 | 70 | 65 | 57 | 63 | 68 | 59 | |||||||||||||||
Tschermakfjellet | % | Norsk Polarinstitutt | 166 | 120 | 141 | 117 | 89 | 147 | 110 | 146 | 142 | 83 | 108 | 69 | 80 | 54 | 62 | 38 | 51 | 58 | 49 | 39 | 47 | 49 | |||||||||||||
Fuglehuken | % | Norsk Polarinstitutt | 155 | 134 | 127 | 149 | 148 | 148 | 174 | 127 | 144 | 130 | 113 | 114 | 109 | 101 | 98 | 68 | 69 | 65 | 64 | 56 | 57 | 49 | 55 | 55 | 48 | 42 | 51 | 51 | 35 | ||||||
Ossian Sarsfjellet | % | Norsk Polarinstitutt | 129 | 113 | 133 | 131 | 122 | 96 | 160 | 188 | 127 | 159 | 142 | 130 | 146 | 107 | 92 | 114 | 100 | 100 | 94 | 87 | 78 | 81 | 88 | 88 | 68 | 66 | 77 | 63 | 60 | 45 | 41 | 37 | 38 | ||
Bjørnøya, sørspissen | % | Norsk Polarinstitutt | 89 | 100 | 104 | 128 | 119 | 123 | 112 | 125 | 112 | 109 | 108 | 106 | 101 | 87 | 110 | 91 | 88 | 85 | 90 | 92 | 93 | 87 | 84 | 88 | 60 | 62 | 57 | 63 | |||||||
Bjørnøya, Evjebukta | % | Norsk Polarinstitutt | 125 | 112 | 111 | 112 | 106 | 101 | 99 | 99 | 100 | 89 | 94 | 90 | 86 | ||||||||||||||||||||||
Jan Mayen | % | Norsk Polarinstitutt | 169 | 187 | 136 | 113 | 105 | 95 | 77 | 61 | 58 | 48 | 52 |
Metode
Tre tellinger ved hvert felt (en telling per observatør) foretas 4–8 ganger per sesong, fra sent i rugetiden til tidlig i oppfostringsperioden. Tellingene foretas med 10×40 kikkert.
Tellingene på Spitsbergen blir kun foretatt i den vestlige delen. Resultatene gjelder ikke nødvendigvis for kolonier på Øst-Spitsbergen; overvåking startet på Øst-Svalbard i 2015, og det er ikke nok data ennå til å vurdere trenden av polarlomvi på Øst-Svalbard.
Kvalitet
Metoden er internasjonalt standardisert (Walsh et al. 1995), og er også standardisert innen SEAPOPs norsk overvåkning.
Andre metadata
Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts sjøfugldatabase, så vel som i SEAPOPs database.
Referansenivå og tiltaksgrense
Rødlistestatus: Arten er vurdert til sårbar (VU) på Svalbard i Norsk rødliste for arter 2021. Vurderingen er basert på en populasjonsreduksjon på 30-50 % over de siste tre generasjoner.
Status og trend
Totalt 142 kolonier er kjent på Svalbard, med total hekkebestand estimert til 615 000 par. De største koloniene (> 100 000 par) finnes sørøst på Spitsbergen (Koval'skifjella og Stellingfjellet), samt på Hopen og Bjørnøya. Mer enn 80 % av bestanden på Svalbard hekker innenfor denne «trekanten».
Etter en periode med relativ stabilitet eller økning, har hekkebestanden av polarlomviene avtatt med ca. 4 % per år siden midt på 1990-tallet. Denne nedgangen er observert i alle de overvåkede koloniene, både i Vest-Spitsbergen og på Bjørnøya. En tilsvarende trend er også observert i kolonier i Finnmark (Fastlands-Norge). Trender for kolonier øst på Svalbard er ikke kjent.
Polarlomvi er klassifisert som sårbar (VU) på Svalbard og kritisk truet (CR) på fastlandet i Norsk rødliste for arter 2021.
Årsaker
Årsaken til nedgangen i polarlomvibestanden på Svalbard har trolig sammenheng med oppvarming av havområdene i artens vinterområder ved Island og Grønland. Her har oppvarming av vannmassene trolig ført til endringer i næringsnettet og endret tilgang til byttedyr for polarlomvien.
Polarlomvi jaktes på Grønland, men jakttrykket der har vært avtagende siden 2001. Høsting er derfor sannsynligvis ikke drivkraften bak polarlomviens nedgang på Svalbard. Bifangst av polarlomvier i fiskeredskap og/eller oljeforurensning kan også bidra til nedgangen i bestanden.
Konsekvenser
Alle kolonier med polarlomvier som overvåkes på Svalbard (Vest-Spitsbergen og Bjørnøya) har vist tegn til nedgang siden midt på 1990-tallet.
Antall hekkende fugler viste en nedgang på omtrent 4 % per år. Dette betyr at gjennomsnittsstørrelsen på polarlomvibestanden antagelig har minsket med ⅓ i løpet av de siste 10 årene, i hvert fall på Bjørnøya og i Vest-Spitsbergen.
Polarlomvier spiller en viktig rolle for økologien på Svalbard fordi de transporterer store mengder næringsstoffer fra det marine miljøet til det terrestriske miljøet når de gjødsler store arealer på tundraen med sine ekskrementer (guano). En nedgang i hekkebestanden vil derfor kunne redusere denne «næringspumpen», som igjen kan få konsekvenser for det terrestriske miljøet.
Om overvåkingen
Polarlomvien er en av de mest tallrike sjøfuglene på Svalbard, og hekker i tette kolonier over hele øyriket. Dietten til voksne polarlomvi er mer variert enn dietten til voksne lomvi. Den består hovedsakelig av fisk og krepsdyr, men i hekkesesongen blir ungene stort sett matet med fisk, som for eksempel polartorsk (viktigste bytte på Spitsbergen) eller lodde (viktigste bytte på Bjørnøya).
Polarlomvi vurderes som en god indikator på tilgjengeligheten av pelagiske fiskebestander. De er meget følsomme overfor oljesøl og bifangst i fiskeredskap.
Det har vært en dramatisk nedgang i størrelsen på polarlomvibestanden over hele Svalbard siden midt på 1990-tallet. Arten har rødlistestatus som kritisk truet (CR) på fastlandet og sårbar (VU) på Svalbard
Polarlomvi har vært overvåket både på Bjørnøya og Vest-Spitsbergen siden 1988, og i Hinlopen på Øst-Svalbard siden 2015. Størrelsen på flere kolonier blir estimert årlig for å fange opp kort- og langsiktige endringer i bestandsstørrelse. For å forklare og kanskje også forutsi disse endringene, blir også flere andre parametere overvåket årlig. Dette gjelder blant annet den årlige overlevelsen av voksne polarlomvi, og årlig hekkesuksess.
I hver overvåket koloni telles årlig det totale antallet polarlomvi som er tilstede i en del overvåkingsfelt. Dette er den beste metoden, og den eneste som er internasjonalt godkjent, for å fange opp endringer i lomvikolonier og derved bestandsstørrelse.
Steder og områder
Fuglehuken er en av de største polarlomvikolonier i Vest-Spitsbergen. Ossian Sarsfjellet ligger i indre delen av Kongsfjorden, lett tilgjengelig fra Ny-Ålesund. Diabasodden, Tschermakfjellet og Alkhornet ligger i Isfjorden, og Alkefjellet i Hinlopen på Øst Svalbard. Bjørnøya er også en av de største polarlomvikolonier på Svalbard, og samtidig den sydligste.
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking