Polarlomvi (Uria lomvia)

Nærbilde av en polarlomvi på havoverflaten. — Foto: Stein Ø. Nilsen / tromsofoto.net

Sist oppdatert 15. april 2020

Siden polarlomvi beiter på nøkkelarter i økosystemet og er så tallrik, kan den være en god indikator på produktiviteten i økosystemet. Polarlomvi utgjør den største andelen av sjøfuglbiomassen i Barentshavet (over 60 %). På grunn av bestandsnedgang ble polarlomvi rødlistet i 2010. Arten er en generalist og viktig predator på lodde, polartorsk, pelagiske amfipoder og krill.

Hva overvåkes?

Størrelse på hekkebestander

Laster graf ...

Figuren viser utviklingen i hekkebestanden av polarlomvi i sju utvalgte kolonier på Spitsbergen, to utvalgte kolonier på Bjørnøya og tre kolonier på Jan Mayen. For hver koloni er bestandsstørrelse vist som prosent av gjennomsnitt i kolonien for hele overvåkingsperioden. Bestanden har gått tilbake i alle de overvåkede koloniene på Spitsbergen og Bjørnøya, totalt i en størrelsesorden på 4 % pr. år. Samme trend ser ut til å være gjeldende på Jan Mayen, selv om måleserien her foreløpig er kort. På grunn av den betydelige bestandsnedgangen ble polarlomvien listet som «Nær truet» (NT) i den nasjonale rødlista publisert i 2015.

Data

Datafiler

Excel (.xlsx) Kommaseparert (.csv) Maskinlesbart (.json)

Siter disse dataene

Norsk Polarinstitutt (2021). Hekkebestander av polarlomvi, andel av koloniens gjennomsnitt. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/polarlomvi.html

Hekkebestander av polarlomvi, andel av koloniens gjennomsnitt
	Enhet	Dataleverandør	1987	1988	1989	1990	1991	1992	1993	1994	1995	1996	1997	1998	1999	2000	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018	2019
Diabas	%	Norsk Polarinstitutt		114		105		152	126		119		109	132	136		104				122			96	88	88	100	88	90	71	77	71	73	66	72
Alkhornet	%	Norsk Polarinstitutt		92	149		124	149	123	97	128	145	134	156	141		97				132					75	58	64	60	55	72	67	70	65	49
Sofiekammen	%	Norsk Polarinstitutt		115	84	91	137	107	71			120					75
Grumant	%	Norsk Polarinstitutt		137		116		114	134		192		150	189							118					75	71	65	67	63	65	68	62	55	61
Tschermakfjellet	%	Norsk Polarinstitutt		166		120		141	117	89	147		110	146			142		83		108					69	80	54	62	38	51	58		49	39
Fuglehuken	%	Norsk Polarinstitutt		155				134	127	149	148	148			174	127	144	130	113	114	109	101	98	68	69	65	64	56	57	49	55	55	48	42	51
Ossian Sarsfjellet	%	Norsk Polarinstitutt		124		109	128	126	117	92	154	181	122	153	136	125	140	103	88	109	96	96	90	84	75	78	85	84	66	63	74	61	57	44	39
Bjørnøya, sørspissen	%	Norsk Polarinstitutt	89	100	104		128	119	123		112				125	112	109	108	106	101	87	110		91	88	85	90	92	93	87	84	88	60		61
Bjørnøya, Evjebukta	%	Norsk Polarinstitutt	125	112	111		112	106	101		99	99	100	89	94	90	86
Jan Mayen	%	Norsk Polarinstitutt																									143	159	116	96	89	80	65	52

Detaljer om disse dataene

Sist oppdatert: 15. april 2020
Oppdateringsintervall: Årlig
Neste oppdatering: April 2021
Oppdragsgivende organisasjon: Klima- og miljødepartementet
Utførende organisasjon: Norsk Polarinstitutt
Kontaktperson: Hallvard Strøm; Sébastien Descamps

Metode

Tre tellinger ved hvert felt (en telling per observatør) foretas 4–8 ganger per sesong, fra sent i rugetiden til tidlig i oppfostringsperioden. Tellingene foretas med 10×40 kikkert.

Tellingene på Spitsbergen blir kun foretatt i den vestlige delen. Resultatene gjelder ikke nødvendigvis for kolonier på Øst-Spitsbergen; overvåking startet på Øst-Svalbard i 2015, og det er ikke nok data ennå til å vurdere trenden av polarlomvi på Øst-Svalbard.

Kvalitet

Metoden er internasjonalt standardisert (Walsh et al. 1995), og er også standardisert innen SEAPOPs norsk overvåkning.

Andre metadata

Alle data lagres i Norsk Polarinstitutts sjøfugldatabase, så vel som i SEAPOPs database.

Referansenivå og tiltaksgrense

Rødlistestatus: En populasjonsreduksjon på 15–30 % over 10 år betyr at arten kvalifiseres for kategori Nær truet.

Status og trend

Totalt 142 kolonier er kjent på Svalbard, med total hekkebestand estimert til 615 000 par. De største koloniene (> 100 000 par) finnes sørøst på Spitsbergen (Koval'skifjella og Stellingfjellet), samt på Hopen og Bjørnøya. Mer enn 80 % av bestanden på Svalbard hekker innenfor denne «trekanten».

Etter en periode med relativ stabilitet eller økning, har hekkebestanden av polarlomviene avtatt med ca. 4 % per år siden midt på 1990-tallet. Denne nedgangen er observert i alle de overvåkede koloniene, både i Vest-Spitsbergen og på Bjørnøya. En tilsvarende trend er også observert i kolonier i Finnmark (Fastlands-Norge). Trender for kolonier øst på Svalbard er ikke kjent.

Polarlomvi er klassifisert som Sterkt truet på fastlandet og Nær truet på Svalbard.

Årsaker

Årsaken til nedgangen i polarlomvibestanden på Svalbard har trolig sammenheng med oppvarming av havområdene i artens vinterområder ved Island og Grønland. Her har oppvarming av vannmassene trolig ført til endringer i næringsnettet og endret tilgang til byttedyr for polarlomvien.

Polarlomvi jaktes på Grønland, men jakttrykket der har vært avtagende siden 2001. Høsting er derfor sannsynligvis ikke drivkraften bak polarlomviens nedgang på Svalbard. Bifangst av polarlomvier i fiskeredskap og/eller oljeforurensning kan også bidra til nedgangen i bestanden.

Konsekvenser

Alle kolonier med polarlomvier som overvåkes på Svalbard (Vest-Spitsbergen og Bjørnøya) har vist tegn til nedgang siden midt på 1990-tallet.

Antall hekkende fugler viste en nedgang på omtrent 4 % per år. Dette betyr at gjennomsnittsstørrelsen på polarlomvibestanden antagelig har minsket med ⅓ i løpet av de siste 10 årene, i hvert fall på Bjørnøya og i Vest-Spitsbergen.

Polarlomvier spiller en viktig rolle for økologien på Svalbard fordi de transporterer store mengder næringsstoffer fra det marine miljøet til det terrestriske miljøet når de gjødsler store arealer på tundraen med sine ekskrementer (guano). En nedgang i hekkebestanden vil derfor kunne redusere denne «næringspumpen», som igjen kan få konsekvenser for det terrestriske miljøet.

Om overvåkingen

Polarlomvien er en av de mest tallrike sjøfuglene på Svalbard, og hekker i tette kolonier over hele øyriket. Dietten til voksne polarlomvi er mer variert enn dietten til voksne lomvi. Den består hovedsakelig av fisk og krepsdyr, men i hekkesesongen blir ungene stort sett matet med fisk, som for eksempel polartorsk (viktigste bytte på Spitsbergen) eller lodde (viktigste bytte på Bjørnøya).

Polarlomvi vurderes som en god indikator på tilgjengeligheten av pelagiske fiskebestander. De er meget følsomme overfor oljesøl og bifangst i fiskeredskap.

Det har vært en dramatisk nedgang i størrelsen på polarlomvibestanden over hele Svalbard siden midt på 1990-tallet. Arten har rødlistestatus som Sterkt truet på fastlandet og Nær truet på Svalbard

Polarlomvi har vært overvåket både på Bjørnøya og Vest-Spitsbergen siden 1988, og i Hinlopen på Øst-Svalbard siden 2015. Størrelsen på flere kolonier blir estimert årlig for å fange opp kort- og langsiktige endringer i bestandsstørrelse. For å forklare og kanskje også forutsi disse endringene, blir også flere andre parametere overvåket årlig. Dette gjelder blant annet den årlige overlevelsen av voksne polarlomvi, og årlig hekkesuksess.

I hver overvåket koloni telles årlig det totale antallet polarlomvi som er tilstede i en del overvåkingsfelt. Dette er den beste metoden, og den eneste som er internasjonalt godkjent, for å fange opp endringer i lomvikolonier og derved bestandsstørrelse.

Steder og områder

Fuglehuken er en av de største polarlomvikolonier i Vest-Spitsbergen. Ossian Sarsfjellet ligger i indre delen av Kongsfjorden, lett tilgjengelig fra Ny-Ålesund. Diabasodden, Tschermakfjellet og Alkhornet ligger i Isfjorden, og Alkefjellet i Hinlopen på Øst Svalbard. Bjørnøya er også en av de største polarlomvikolonier på Svalbard, og samtidig den sydligste.

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram: SEAPOP – Overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler; Forvaltningsplanen for Barentshavet; Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl
Internasjonale miljøavtaler: Ingen
Frivillig internasjonalt samarbeid: CAFF Circumpolar Seabird Group (CBird)
Relatert overvåking: Miljøgifter i polarlomvi; I tillegg gjennomføres det studier (ikke en del av MOSJ-overvåkningen) med bruk av CTD-utstyr og GLS-loggere (lysloggere), spesielt for å studere polarlomviens trekkruter og matøkologi om vinteren.

Publikasjoner

Anker-Nilssen, T., Strøm, H. 2010. Nytt klima for sjøfugl? Sjøfugl - Speiler havets tilstand - Ottar 5/2010. Ottar 283: 73–81.
Descamps, S., Strøm, H., Steen, H. 2013. Decline of an arctic top-predator: synchrony in colony size fluctuations, risk of extinction and the subpolargyre. Oecologia 173(4): 1271–1282.
DOI:10.1007/s00442-013-2701-0
Fluhr, J., Strøm, H., Pradel, R., Duriez, O., Beaugrand, G., Descamps, S. 2017. Weakening of the subpolar gyre as a key driver of North Atlantic seabird demography: a case study with Brünnich’s guillemots in Svalbard. Marine Ecology Progress Series 563: 1–11.
DOI:10.3354/meps11982
Frederiksen, M., Descamps, S., Erikstad, K.E., Gaston, A.J., Gilchrist, H.G., Grémillet, D., Johansen, K.L., Kolbeinsson, Y., Linnebjerg, J.F., Mallory, M.L., McFarlane Tranquilla, L.A., Merkel, F.R., Montevecchi, W.A., Mosbech, A., Reiertsen, T.K., Robertson, G.J., Steen, H., Strøm, H., Thórarinsson, T.L. 2016. Migration and wintering of a declining seabird, the thick-billed murre Uria lomvia, on an ocean basin scale: Conservation implications. Biological Conservation 200.
DOI:10.1016/j.biocon.2016.05.011
Gaston, A.J., Gilchrist, H.G., Hipfner, J.M. 2005. Climate change, ice conditions and reproduction in an Arctic nesting marine bird: Brunnich's guillemot (Uria lomvia L.). Journal of Animal Ecology 74(5): 832–841.
DOI:10.1111/j.1365-2656.2005.00982.x
Irons, D.B., Anker-Nilssen, T., Gaston, A.J., Byrd, G.V., Falk, K., Gilchrist, G., Hario, M., Hjernquist, M., Krasnov, Y.V., Mosbech, A., Olsen, B., Petersen, A., Reid, J.B., Robertson, G.J., Strøm, H., Wohl, K.D. 2008. Fluctuations in circumpolar seabird populations linked to climate oscillations. Global Change Biology 14(7): 1455–1463.
DOI:10.1111/j.1365-2486.2008.01581.x
Kålås et al. (red.) 2010. Norsk Rødliste for Arter 2010. Artsdatabanken, Norge.
Lorentsen, S.-H., Anker-Nilssen, T., Strøm, H. 2010. Bestandsutvikling hos sjøfugl. Pp. 38–46 in: Sunnana, K., Fossheim, M., Olseng, C.D. (eds.): Forvaltningsplan Barentshavet – rapport fra overvakingsgruppen 2010. Fisken og havet 1b-2010. Institute of Marine Research (IMR).
Lorentsen, S.-H., Strøm, H. 2010. Status for sjøfuglene i Norge. Sjøfugl - Speiler havets tilstand - Ottar 5/2010. Ottar 283: 28–35.
Strøm, H., Bangjord, G. 2004. Birds and mammals of Svalbard. Pp. 123–137 in: Prestrud, P., Strøm, H., Goldman, H.V. (eds.): A catalogue of the terrestrial and marine animals of Svalbard. Norwegian Polar Institute.
Strøm, H. 2006. Brünnich's guillemot. In: Kovacs, K.M. & Lydersen, C. (eds.): Birds and mammals of Svalbard. Tromsø, Norwegian Polar Institute.
Sandvik, H., Erikstad, K.E., Barrett, R.T., Yoccoz, N.G. 2005. The effect of climate on adult survival in five species of North Atlantic seabirds. Journal of Animal Ecology 74(5): 817–831.
DOI:10.1111/j.1365-2656.2005.00981
Walsh et al. 1995. Seabird monitoring handbook for Britain and Ireland: a compilation of methods for survey and monitoring of breeding seabirds. Published by JNCC / RSPB / ITE / Seabird Group, Peterborough.