Mengde polartorsk i Barentshavet (Boreogadus saida)
Polartorsken er den eneste rent arktiske pelagiske fisken i Barentshavet. Den er tilpasset arktisk vann som typisk har temperaturer helt ned mot frysepunktet, og det kalde vannet vil definere det tilgjengelige habitatet. Polartorskmengden kan gi en indikasjon på de rådende levekårene for en arktisk bestand i Barentshavet.
Hva overvåkes?
Biomasse av polartorsk
Figuren viser utviklinga i polartorskmengde målt akustisk i Barentshavet om høsten fra 1986 til 2019. Figuren viser stor fluktuasjon i biomasse over tidsperioden. Det er naturlig å tenke at fluktuasjonene skyldes en kombinasjon av endring i bestandsnivå og endring i utbredelse. Målingene blir gjort i hele Barentshavet, men polartorsken vil også være utbredt lenger nord og øst enn det området som er dekket av toktene.
Siter disse dataene
Havforskningsinstituttet (2021). Biomasse av polartorsk i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/polartorsk.html| Enhet | Dataleverandør | 1986 | 1987 | 1988 | 1989 | 1990 | 1991 | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Biomasse | 10⁶ kg | Havforskningsinstituttet | 308,8 | 382,8 | 86 | 207,8 | 127,3 | 381,5 | 594,9 | 609,7 | 540,5 | 426,2 | 487,4 | 400,7 | 839,5 | 1141,9 | 1347,8 | 1869,6 | 1377,2 | 871,4 | 1143,8 | 1803,3 | 1941,2 | 1230,1 | 1219,4 | 889,3 | 1430,5 | 860,5 | 318,9 | 340,5 | 243,2 | 148 | 939,4 | 357,1 | 49,6 | 87,2 |
Metode
Polartorskbestanden blir målt ved hjelp av akustikk og tråling under det årlige norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet.
Toktet går langs snitt eller transekt, og innsatsen har typisk vært relativt jevnt fordelt over Barentshavet, men dekninga går ikke langt nok nord til å få med seg hele utbredelsesområdet til polartorsken.
Standard metodikk for mengdeberegning ut fra akustiske tråltokt blir brukt. Denne går ut på at akustiske registreringer fra ekkolodd blir tildelt ulike arter eller grupper ut fra deres akustiske «signatur» (ekkostyrke, respons på ulike frekvenser osv.), samt trålfangster. De akustiske verdiene blir så omregnet til biomasse ved hjelp av målstyrken til fisk av en viss gruppe, dvs. hvor mye ekko fisken i gjennomsnitt vil gi. Dette er lengdeavhengig.
Det er naturlig nok flere kilder til usikkerhet knytta til denne metodikken, både til målinga i seg selv, deteksjon, tolking, konvertering fra akustikk til mengde og graden av dekning. En gjennomgang av slik usikkerhet for sild i norske farvann er gjort i Løland et al., 2007.
En grunnleggende forutsetning for å oppnå et totalestimat for en bestand er at hele utbredelsesområdet er dekket. Dette er ikke tilfellet for polartorsk i Barentshavet. Estimatet kan derfor ikke regnes som et totalestimat for bestanden, men et estimat for den delen av bestanden som er i Barentshavet om høsten.
Kvalitet
Ekkolodd blir kalibrert før hvert tokt med standard kulekalibrering (Foote et al., 1987).
Prøvetaking i laboratorium skjer som beskrevet i Mjanger et al., 2007.
Andre metadata
Data fra økosystemtoktet er tilgjengelig i Havforskingsinstituttet sine databaser, og fra russisk side i PINRO sine databaser. Andre metadata vil finnes i årlige rapporter fra økosystemtokt i Barentshavet.
Referansenivå og tiltaksgrense
Det er ikke noe referansenivå eller tiltaksgrense.
Status og trend
Mengden av polartorsk i Barentshavet var i 2018 og 2019 på nivå med det laveste som er beregnet siden målingene startet i 1987. Det var redusert områdedekning i nord-øst og sør-øst i 2018 og noe redusert dekning i nord-øst i 2019 som kan være med å forklare de lave målingene, men polartorskmengden i Barentshavet har vist en nedadgående trend siden 2010, med unntak av en svært brå økning og påfølgende minking i 2016-2017.
Årsaker
Det er ikke godt kjent hvorfor polartorskmengden stort sett har vist en nedadgående trend i Barentshavet gjennom det siste tiåret, men en forklaring kan være at polartorskhabitatet i toktdekningsområdet har blitt redusert som følge av temperaturøkning. I tillegg har predasjonspresset fra torsk og sjøpattedyr trolig vært høyt.
Konsekvenser
Polartorsk er potensielt bytte for torsk, sjøfugl og sel. Dette kan være viktig i en periode hvor bestander av viktige predatorbestander som torskebestanden er stor.
Om overvåkingen
Polartorsk blir overvåket årlig som en del av økosystemtoktet i Barentshavet om høsten.
Steder og områder
Barentshavet
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking