Bestanden av snabeluer i Barentshavet (Sebastes mentella)

Snabeluer fra Svalbard
Foto: Fredrik Broms/ Norsk Polarinstitutt

Bestanden av snabeluer har en positiv utvikling. Rekrutteringen til bestanden var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Hva overvåkes?

Bestand i Barentshavet

Laster graf ...

Grafen viser beregnede størrelser av moden og umoden bestand av snabeluer i Barentshavet og Norskehavet. Til sammen angir dette totalbestand.

Status og trend

Ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt restitutert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. Rekrutteringen var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.

Tidlig i 2007 fastsatte den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) en årlig kvote for fiskeriet i internasjonalt farvann. For 2007 ble kvoten satt til 15 500 tonn. Siden har kvoten gradvis gått ned, fram til 2014 da kvoten ble satt til 24 000 tonn.

I gjenoppbyggingsfasen av snabeluerbestanden, som varte fram til 2014, var snabeluer bare tillatt å fiske som uunngåelig bifangst i norske havområder. Fra og med 2014 har man igjen kunne fiske direkte etter denne arten innenfor definerte områder. For 2015 til 2017 vedtok ICES at det kommersielle fiskeriet kan ta ut opp til 30 000 tonn, inkludert bifangst og utkast. I årene etterpå har ICES vedtatt betydelig høyere kvoter, med henholdsvis 32 658 tonn i 2018, 53 757 tonn i 2019 og 55 860 tonn i 2020.

I 2014 og 2015 var fangstene under 30 000 tonn. Fra 2016 skjedde det derimot en markant økning. Fangsten innenfor og utenfor norsk økonomisk sone utgjorde til sammen 5600 tonn over vedtatt kvote. Tilsvarende tall for 2017 var litt lavere, med et uttak på 900 tonn over kvoten. Overskuddet i 2018 var på samme nivå som i 2016, 6100 tonn over kvoten. Derimot ble fangst i for 2019 under kvote bare 6100 tonn utenfor og 39 900 tonn innenfor norsk økonomisk sone. Foreløpige tall for 2020 viser fortsatt underskudd, men med 1 200 tonn mindre enn i 2019.

Kvoter for 2021 og 2022 er 66 158 og 67 210 tonn. Dette tilsvarer en fiskedødelighet på 0,06, som er ansett som føre-var-nivået, det vil si det nivået som skal hindre at bestanden reduseres så mye at det må settes i gang tiltak i fiskeriene for å hindre fortsatt nedgang. De eksisterende tiltakene for å beskytte yngel og ungfisk bør videreføres.

Årsaker

Snabeluerbestanden påvirkes både av naturlige forhold, som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser snabelueren, og av menneskelig aktivitet som fiskeri.

Skrei og kveite spiser liten snabeluer. Larver og liten snabelueryngel er også funnet i magen til sild.

Dagens gytebestand består nesten utelukkende av aldersgrupper som er født sent på 1980-tallet. Dette skyldes både rekrutteringssvikten mellom 1996 og 2004 og at snabelueren først blir kjønnsmoden i 12 års-alderen. I 2017 har de store årskullene som er født etter 2004 begynt å inngå i gytebestanden og er nå synlig som en sekundær topp i bestandsstrukturen.

Konsekvenser

Snabeluerbestanden har en god utvikling, med økning både i rekruttering og kjønnsmoden bestand. Gytebestanden var på det høyeste på  911 000  tonn i 2007 og har siden fluktuert rundt mellom 800 000 og 900 000 tonn.

En ukjent mengde snabeluer tas også som bifangst i andre fiskerier, som for eksempel i vassild- og rekefiskeriet. Rekefisket overvåkes derfor, og områder med for høy innblanding av ueryngel (maksimum tre yngel per 10 kg reker) stenges for rekefiske.

Om overvåkingen

Snabeluer er livskraftig (LC) ifølge Norsk rødliste for arter (2021). Arten er lengelevende og blir sent kjønnsmoden. Det er nødvendig å overvåke bestandsstørrelsen for å sikre god og tilstrekkelig kunnskap for å kunne forvalte fiskeriene av arten da den tidligere har blitt utsatt for overfiske.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking