Bestanden av snabeluer i Barentshavet (Sebastes mentella)

Snabeluerbestanden har en positiv utvikling. Rekrutteringen til bestanden var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.
Hva overvåkes?
Bestand i Barentshavet
Overvåkingen viser at bestanden av snabeluer har blitt restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. På grunn av høy alder ved kjønnsmodning og svikt i rekruttering i perioden 1996–2004, er det først fra 2015 man kan se en begynnende økning.
Siter disse dataene
Havforskningsinstituttet (2021). Bestand av snabeluer i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/snabeluer.htmlEnhet | Dataleverandør | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Moden bestand | 106 kg | Havforskningsinstituttet | 214 | 270 | 342 | 395 | 325 | 403 | 457 | 517 | 603 | 569 | 637 | 705 | 712 | 763 | 752 | 881 | 842 | 863 | 820 | 809 | 807 | 766 | 772 | 766 | 767 | 773 | 794 |
Totalbestand | 106 kg | Havforskningsinstituttet | 496 | 537 | 588 | 646 | 705 | 764 | 818 | 862 | 900 | 932 | 945 | 962 | 976 | 982 | 985 | 965 | 959 | 967 | 987 | 1011 | 1043 | 1092 | 1148 | 1200 | 1235 | 1254 | 1277 |
Rekrutter, 2-åringer | 106 | Havforskningsinstituttet | 282 | 267 | 246 | 251 | 380 | 361 | 361 | 345 | 297 | 363 | 308 | 257 | 264 | 219 | 233 | 84 | 117 | 104 | 167 | 202 | 236 | 326 | 376 | 434 | 468 | 481 | 483 |
Metode
Metoden for å estimere bestandsstørrelse for snabeluer er basert på to fremgangsmåter: først foretas en kvalitativ (ikke-analytisk) vurdering av trender i biomasse/årsklasser basert på tokt- og fangstdata. Her benyttes toktdata fra vinter- og sommertokt i Barentshavet og langs Eggakanten. Den andre metoden er en analytisk beregning som benytter GADGET modellen som strukturerer alder og størrelse. Denne modellen bruker de samme datasettene, men estimerer biomasse ved gitt alder og fiskeridødelighet ved å modellere biologiske prosesser (vekt, utvikling) som tilpasses faktiske observasjoner.
Kvalitet
En forbedret modell for å estimere bestandsstørrelsen har for første gang formelt blitt tatt i bruk etter at den ble anerkjent av ICES i 2012. Manglende dekning av snabeluerens utbredelsesareal i Norskehavet og svakheter ved toktopplegget gir noe redusert kvalitet på de dataene som brukes i modellen. Det er ønskelig at overvåkingstokt i Norskehavet blir et internasjonalt tokt med større dekning igjen.
Referansenivå og tiltaksgrense
Referansenivå:
Tilsvarende kritisk gytebestandsnivå
(Blim) x e(1,645*0,2)
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa) = 315 000 tonn.
Tiltaksgrense:
Tilsvarende den laveste biomassen i tidsserien: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 227 000 tonn.
Status og trend
Ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt restitutert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. Rekrutteringen var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.
Tidlig i 2007 fastsatte den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) en årlig kvote for fiskeriet i internasjonalt farvann. For 2007 ble kvoten satt til 15 500 tonn. Siden har kvoten gradvis gått ned, fram til 2014 da kvoten ble satt til 24 000 tonn.
I gjenoppbyggingsfasen av snabeluerbestanden, som varte fram til 2014, var snabeluer bare tillatt å fiske som uunngåelig bifangst i norske havområder. Fra og med 2014 har man igjen kunne fiske direkte etter denne arten innenfor definerte områder. ICES vedtok i 2014 at det kommersielle fiskeriet kan ta ut opp til 30 000 tonn i 2015, 2016, 2017 og 32 658 tonn i 2018 (inkludert bifangst og utkast).
I 2014 utgjorde fangstene utenfor norsk økonomisk sone 4 000 tonn, mens fangstene innenfor utgjorde vel 14 700 tonn. Tall for 2015 viser at det ble fisket omlag 4 700 tonn utenfor norsk økonomisk sone og omlag 21 000 tonn innenfor. Tilsvarende tall for 2016 viser en markant økning, med et fiske på 7 000 tonn utenfor norsk økonomisk sone og omlag 28 000 tonn innenfor.
I 2017 var fangsten utenfor norsk økonomisk sone 6 900 tonn og 24 0000 tonn innenfor norsk økonomisk sone. Fangsten var høyere sammenliknet med 2015, men var litt mindre enn i 2016. Samlet fangst utenfor og innenfor norsk økonomisk sone i 2017 ble dermed 31 000 tonn, som altså er over anbefalt totalt tillatte fangst på 30 000 tonn.
Årsaker
Snabeluerbestanden påvirkes både av naturlige forhold, som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser snabelueren, og av menneskelig aktivitet som fiskeri.
Skrei og kveite spiser liten snabeluer. Larver og liten snabelueryngel er også funnet i magen til sild.
Dagens gytebestand består nesten utelukkende av aldersgrupper som er født sent på 1980-tallet. Dette skyldes både rekrutteringssvikten mellom 1996 og 2004 og at snabelueren først blir kjønnsmoden i 12 års-alderen. I 2017 har de store årskullene som er født etter 2004 begynt å inngå i den produserende bestanden.
Konsekvenser
Snabeluerbestanden har en god utvikling, med økning både i rekruttering og kjønnsmoden bestand. Gytebestanden forventes likevel fortsatt å minke i noen år. Dette skyldes både rekrutteringssvikten fra 1996 til 2004 og at snabelueren ofte først blir kjønnsmoden ved 12 års-alderen.
En ukjent mengde snabeluer tas også som bifangst i andre fiskerier, som for eksempel i vassild- og rekefiskeriet. Rekefisket overvåkes derfor, og områder med for høy innblanding av ueryngel (maksimum tre yngel per 10 kg reker) stenges for rekefiske.
Om overvåkingen
Snabeluer er rødlistet som sårbar og har vært utsatt for overfiske. Arten er lengelevende og blir sent kjønnsmoden. Det er nødvendig å overvåke bestandsstørrelsen for å sikre god og tilstrekkelig kunnskap for å kunne forvalte fiskeriene av arten.
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking