Bestanden av snabeluer i Barentshavet (Sebastes mentella)

Bestanden av snabeluer har en positiv utvikling. Rekrutteringen til bestanden var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.
Hva overvåkes?
Bestand i Barentshavet
Grafen viser beregnede størrelser av moden og umoden bestand av snabeluer i Barentshavet og Norskehavet. Til sammen angir dette totalbestand. Overvåkingen viser at bestanden av snabeluer har blitt restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. På grunn av høy alder ved kjønnsmodning og svikt i rekruttering i perioden 1996–2004, er det først fra 2015 man kan se en begynnende økning.
Siter disse dataene
Havforskningsinstituttet (2022). Bestand av snabeluer i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/snabeluer.htmlEnhet | Dataleverandør | 1992 | 1993 | 1994 | 1995 | 1996 | 1997 | 1998 | 1999 | 2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Moden bestand | 106 kg | Havforskningsinstituttet | 254 | 317 | 398 | 457 | 379 | 465 | 525 | 590 | 683 | 634 | 715 | 786 | 790 | 844 | 831 | 966 | 904 | 940 | 895 | 882 | 876 | 829 | 778 | 803 | 832 | 836 | 857 | 886 |
Totalbestand | 106 kg | Havforskningsinstituttet | 564 | 609 | 665 | 728 | 791 | 852 | 909 | 974 | 991 | 1023 | 1035 | 1050 | 1062 | 1067 | 1069 | 1049 | 1044 | 1049 | 1064 | 1084 | 1113 | 1155 | 1213 | 1263 | 1304 | 1336 | 1381 | 1425 |
Rekrutter, 2-åringer | 106 | Havforskningsinstituttet | 282 | 267 | 246 | 251 | 380 | 361 | 361 | 345 | 297 | 363 | 308 | 257 | 264 | 219 | 233 | 84 | 117 | 104 | 167 | 202 | 236 | 326 | 376 | 434 | 468 | 481 | 483 |
Metode
Indikatoren beskriver størrelsen på snabeluerbestanden og hvordan denne forandrer seg over tid. Bestanden overvåkes ved at forskere fra det norske havforskningsinstituttet (HI) og det russiske havforskningsinstituttet (PINRO) drar ut på tokt hvert år og samler inn biologiske data fra de kommersielle fangstene. Størrelsen på bestanden estimeres ved bruk av en modell. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) bruker dataene og resultater fra modellen når de gjør sin vurdering av bestanden.
Kvalitet
En forbedret modell for å estimere bestandsstørrelsen har for første gang formelt blitt tatt i bruk etter at den ble anerkjent av ICES i 2012. Manglende dekning av snabeluerens utbredelsesareal i Norskehavet og svakheter ved toktopplegget gir noe redusert kvalitet på de dataene som brukes i modellen. Det er ønskelig at overvåkingstokt i Norskehavet blir et internasjonalt tokt med større dekning igjen.
Referansenivå og tiltaksgrense
Referansenivå:
Tilsvarende kritisk gytebestandsnivå
(Blim) x e(1,645*0,2)
Føre-var-gytebestandsnivå (Bpa) = 315 000 tonn.
Tiltaksgrense:
Tilsvarende den laveste biomassen i tidsserien: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) = 227 000 tonn.
Status og trend
Ifølge Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) har snabeluerbestanden blitt restitutert til et bærekraftig reproduksjonsnivå. Rekrutteringen var svak fra 1996 til 2004, men har blitt klart styrket etter dette.
Tidlig i 2007 fastsatte den nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC) en årlig kvote for fiskeriet i internasjonalt farvann. For 2007 ble kvoten satt til 15 500 tonn. Siden har kvoten gradvis gått ned, fram til 2014 da kvoten ble satt til 24 000 tonn.
I gjenoppbyggingsfasen av snabeluerbestanden, som varte fram til 2014, var snabeluer bare tillatt å fiske som uunngåelig bifangst i norske havområder. Fra og med 2014 har man igjen kunne fiske direkte etter denne arten innenfor definerte områder. ICES vedtok i 2014 at det kommersielle fiskeriet kan ta ut opp til 30 000 tonn i 2015, 2016 og 2017, 32 658 tonn i 2018, 53 757 tonn i 2019 og 55 860 tonn i 2020 (inkludert bifangst og utkast).
I 2014 og 2015 var fangstene under 30 000 tonn. Fra 2016 skjedde det derimot en markant økning. Fangsten innenfor og utenfor norsk økonomisk sone utgjorde til sammen 5600 tonn over vedtatt kvote. Tilsvarende tall for 2017 var litt lavere, med et uttak på 900 tonn over kvoten. Overskuddet i 2018 var på samme nivå som i 2016, 6100 over kvoten. Foreløpig tall for 2019 viser lavere fangst enn tillat, bare 6100 tonn utenfor og 39 900 tonn innenfor norsk økonomisk sone.
Kvoter for 2021 og 2022 er 66 158 og 67 210 tonn, tilsvarende en fiskedødelighet på 0,06, som er ansett som føre-var-nivået. Samtidig bør de eksisterende tiltakene for å beskytte yngel og ungfisk videreføres.
Årsaker
Snabeluerbestanden påvirkes både av naturlige forhold, som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser snabelueren, og av menneskelig aktivitet som fiskeri.
Skrei og kveite spiser liten snabeluer. Larver og liten snabelueryngel er også funnet i magen til sild.
Dagens gytebestand består nesten utelukkende av aldersgrupper som er født sent på 1980-tallet. Dette skyldes både rekrutteringssvikten mellom 1996 og 2004 og at snabelueren først blir kjønnsmoden i 12 års-alderen. I 2017 har de store årskullene som er født etter 2004 begynt å inngå i gytebestanden.
Konsekvenser
Snabeluerbestanden har en god utvikling, med økning både i rekruttering og kjønnsmoden bestand. Gytebestanden var på det høyeste på 966 000 tonn i 2007 og har siden fluktuert rundt mellom 800 000 og 900 000 tonn.
En ukjent mengde snabeluer tas også som bifangst i andre fiskerier, som for eksempel i vassild- og rekefiskeriet. Rekefisket overvåkes derfor, og områder med for høy innblanding av ueryngel (maksimum tre yngel per 10 kg reker) stenges for rekefiske.
Om overvåkingen
Snabeluer er rødlistet som sårbar og har vært utsatt for overfiske. Arten er lengelevende og blir sent kjønnsmoden. Det er nødvendig å overvåke bestandsstørrelsen for å sikre god og tilstrekkelig kunnskap for å kunne forvalte fiskeriene av arten.
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking