Bestanden av ungsild i Barentshavet (Clupea harengus)
Sildebestanden i Barentshavet er nå på et lavt nivå, etter en midlertidig oppgang på grunn av en sterk årsklasse i 2016.
Hva overvåkes?
Mengde ungsild i Barentshavet
Grafen viser fordeling av årsklassene av ungsild (1-åringer, 2-åringer og 3-åringer) i Barentshavet, vist som en biomasseindeks. Manglende data gjorde at sildeindeksen ikke ble beregnet for 2018. Stolpen for dette året står derfor tom i grafen, og datafila i Excel angir null som verdi.
Siter disse dataene
Havforskningsinstituttet (2022). Biomasseindeks for ungsild 1–3 år i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/ungsild-bestand.html| Enhet | Dataleverandør | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | 2021 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 år | index | Havforskningsinstituttet | 406 | 984 | 34 | 148 | 1 | 48,4 | 34,5 | 3 | 36,2 | 202,2 | 62 | 5,7 | 130,5 | 820 | 172 | 80,8 | ||
| 2 år | index | Havforskningsinstituttet | 2725 | 1055 | 398 | 218 | 77 | 51,8 | 33,7 | 105,5 | 65,5 | 321,6 | 126 | 529,8 | 126,2 | 141 | 15,1 | 13 | 10,1 | |
| 3 år | index | Havforskningsinstituttet | 107 | 795 | 211 | 810 | 287 | 287 | 37 | 0,8 | 194,8 | 12,5 | 842 | 285,4 | 389,5 | 412 | 756 | 189 | 39,5 |
Metode
Dataene presenteres som biomasseindeks. Det er en indeks som beregnes basert på forskningstokt som måler mengden av fisk ved hjelp av ekkoloddregistreringer kombinert med trålprøver av fisken.
Andre metadata
Data for fiskebestander finnes hos International Council for the Exploration of the Sea (ICES).
Referansenivå og tiltaksgrense
Historisk nivå
Status og trend
Dataene for ungsild presenteres som biomasseindeks. Det er en indeks som beregnes basert på forskningstokt som måler mengden av fisk ved hjelp av ekkoloddregistreringer kombinert med trålprøver av fisken.
I 2017 ble det observert mange 1-åringer, og biomasseindeksen for årsklassen fra 2016 var da den høyeste siden 2004-årsklassen ble målt som 1-åringer i 2005. Høy biomasseindeks for 2016-årsklassen ble også bekreftet i 2019, -nå som et relativt høyt estimat av tre-åringer. På grunn av manglende dekning ble det ikke beregnet sildeindeks i 2018.
Mengden ungsild har først og fremst sammenheng med forhold som gytebestandsstørrelse og fysisk-økologiske forhold i Norskehavet. Forholdene i Barentshavet vil ha stor betydning for utviklingen av den enkelte årsklassen i form av vekst og dødelighet.
Når det er store mengder ungsild i Barentshavet, er den en viktig økologisk faktor. Silda i Barentshavet spiser loddelarver, og når det er mye ungsild i Barentshavet, blir veksten i loddebestanden dårligere.
Lodda regnes som en nøkkelart som påvirker økosystemet i betydelig grad. Silda er derfor også en sentral aktør i økosystemet, selv om den bare holder til i Barentshavet som ung og utvandrer før modning.
Mengden ungsild kan også påvirke torsken. Torsk spiser sild, men mageprøver viser at silda bare delvis erstatter lodde som mat for torsken. Når det er mye ungsild i Barentshavet blir derfor veksten i torskebestanden i Barentshavet redusert.
Årsaker
Ungsilda i Barentshavet påvirkes av mange faktorer som blant annet sjøtemperatur, næringstilgang og forekomst av lodde og torsk.
Sildefisket foregår mest utenfor Barentshavet. Ungsilda i Barentshavet er fredet gjennom internasjonale avtaler og utsettes i meget liten grad for fiske.
Sildestammen norsk vårgytende sild hadde et sammenbrudd rundt 1970 på grunn av omfattende overfiske. I 1972 var gytebestanden så lav at det under larvetoktet bare ble funnet to sildelarver langs hele norskekysten.
Konsekvenser
Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. Det er nå lite ungsild i Barentshavet etter at den tallrike 2016-årsklassen nå stort sett er ute av Barentshavet.
Om overvåkingen
Indikatoren beskriver mengden sild som er 1-3 år gamle, og hvordan denne endrer seg over tid. Mengden sild fra denne aldersgruppen regnes som et godt utgangspunkt for å vurdere mengden umoden sild i Barentshavet
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking