Bestanden av ungsild i Barentshavet (Clupea harengus)
De siste årene har sildebestanden vært i nedgang, men ser nå ut til å ha stabilisert seg. For å unngå ytterligere nedgang er vi avhengig av god fiskeforvaltning og bruk av føre-var-prinsippet.
Hva overvåkes?
Mengde ungsild i Barentshavet
Grafen viser fordeling mellom årsklassene av ungsild i Barentshavet, vist som biomasseindeks. I 2018 ble det ikke beregnet sildeindeks på grunn av manglende dekning.
Siter disse dataene
Havforskningsinstituttet (2021). Biomasseindeks for ungsild 1–3 år i Barentshavet. Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen (MOSJ). URL: http://www.mosj.no/no/fauna/hav/ungsild-bestand.html| Enhet | Dataleverandør | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2019 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 år | index | Havforskningsinstituttet | 406 | 984 | 34 | 148 | 1 | 48,4 | 34,5 | 3 | 36,2 | 202,2 | 40,2 | 5,7 | 130,5 | 820 | 172 |
| 2 år | index | Havforskningsinstituttet | 2725 | 1055 | 398 | 218 | 77 | 51,8 | 33,7 | 105,5 | 65,5 | 321,6 | 28,5 | 529,8 | 126,2 | 141 | 15 |
| 3 år | index | Havforskningsinstituttet | 107 | 795 | 211 | 810 | 287 | 287 | 37 | 0,8 | 194,8 | 12,5 | 449,5 | 285,4 | 389,5 | 412 | 756 |
Metode
Estimat av ungsild (1–3 år gammel) utføres om høsten hvert år på det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet. Estimatet er basert på akustiske data der den integrerte ekkomengden blir kombinert med biologiske data fra trålhal til å estimere antall og biomasse ved alder.
Kvalitet
Den største usikkerheten i estimatet vil være knyttet til å få representative prøver i trålhal. Dette kan føre til over- eller underestimat av antall og biomasse ved alder.
Andre metadata
Data for fiskebestander finnes hos International Council for the Exploration of the Sea (ICES).
Referansenivå og tiltaksgrense
Ungsild fiskes ikke på, men for voksen norsk vårgytende sild er referansenivået føre-var-gytebestanden. Tiltaksgrense er at beregnet gytebestand er mindre enn føre-var-gytebestanden.
Status og trend
Den siste store ungsild-årsklassen i Barentshavet var i 2004. Denne er nå utvandret, og det har vært lite ungsild igjen i Barentshavet de siste årene. I 2013 ble det imidlertid observert relativt mange null-åringer av sild i Barentshavet. Denne årsklassen er nå stort sett ute av Barentshavet. I 2017 ble det observert mange 1-åringer, og biomasseindeksen for årsklassen fra 2016 var da den høyeste siden 2004-årsklassen ble målt som 1-åringer i 2005. Høy biomasseindeks for 2016-årsklassen ble også bekreftet i 2019, -nå som et relativt høyt estimat av tre-åringer. På grunn av manglende dekning ble det ikke beregnet sildeindeks i 2018.
Mengden ungsild har først og fremst sammenheng med forhold som gytebestandsstørrelse og fysisk-økologiske forhold i Norskehavet. Forholdene i Barentshavet vil ha stor betydning for utviklingen av den enkelte årsklassen i form av vekst og dødelighet.
Når det er store mengder ungsild i Barentshavet er den en viktig økologisk faktor. Silda i Barentshavet spiser loddelarver, og når det er mye ungsild i Barentshavet, blir veksten i loddebestanden dårligere.
Lodda regnes som en nøkkelart som påvirker økosystemet i betydelig grad. Silda er derfor også en sentral aktør i økosystemet, selv om den bare holder til i Barentshavet som ung og utvandrer før modning.
Mengden ungsild kan også påvirke torsken. Torsk spiser sild, men mageprøver viser at silda bare delvis erstatter lodde som mat for torsken. Når det er mye ungsild i Barentshavet blir derfor veksten i torskebestanden i Barentshavet redusert.
Årsaker
Ungsilda i Barentshavet påvirkes av mange faktorer som blant annet sjøtemperatur, næringstilgang og forekomst av lodde og torsk.
Sildefisket foregår mest utenfor Barentshavet. Ungsilda i Barentshavet er fredet gjennom internasjonale avtaler og utsettes i meget liten grad for fiske.
Sildestammen norsk vårgytende sild hadde et sammenbrudd rundt 1970 på grunn av omfattende overfiske. I 1972 var gytebestanden så lav at det under larvetoktet bare ble funnet to sildelarver langs hele norskekysten.
Konsekvenser
Rekrutteringen til sildebestanden vil variere veldig fra år til år. De siste årene har det vært lite ungsild i Barentshavet. Det ser ut til at 2013-årsklassen, som det ble målt relativt mange av som null-åringer, nå stort sett er ute av Barentshavet. Det ser imidlertid ut som 2016-årsklassen er tallrik og vil kunne påvirke økosystemet i Barentshavet de kommende årene.
Om overvåkingen
Indikatoren beskriver mengden sild som er 1-3 år gamle, og hvordan denne endrer seg over tid. Mengden sild fra denne aldersgruppen regnes som et godt utgangspunkt for å vurdere mengden umoden sild i Barentshavet
Steder og områder
Forhold til annen overvåking
- Overvåkingsprogram
- Internasjonale miljøavtaler
- Frivillig internasjonalt samarbeid
- Relatert overvåking