Bestanden av vanlig uer i Barentshavet (Sebastes norvegicus)

Vanlig uer, fanget, i profil.
Foto: Havforskningsinstituttet

Vanlig uer er klassifisert som en truet art. Bestanden er lav og fortsetter å synke. De senere årene er det satt i gang tiltak for å bedre situasjonen.

Hva overvåkes?

Bestand i Barentshavet

Laster graf ...

Grafen viser beregnede størrelser av moden og umoden bestand av vanlig uer i Barentshavet og Norskehavet. Til sammen angir dette totalbestand.

Status og trend

Data fra Havforskningsinstituttets tokt og trålfiskeriene viser en klar reduksjon i bestanden av vanlig uer, og bestanden er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt.

Bestanden har hatt liten rekruttering siden sent på 1990-tallet. Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vurderer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne og at den nå er på et historisk lavmål. Bedre rekruttering i enkelte årsklasser etter 2003 førte til en økning i umoden bestand, mens totalbestanden målt i tonn reduserte seg videre på grunn av høyere vekt av moden uer i fangst. Det er også en viss risiko for at noe av den registrerte yngelen tilhører den større snabeluerbestanden, siden artene er like av utseende på yngelstadiet.

Gitt den nåværende lave produksjonen av vanlig uer, forventes det at bestanden fortsatt vil være svak i mange år.

Foreløpige tall for 2019 viser en total internasjonal fangst på rundt 8300 tonn, mens fangst i 2018 og 2017 ble rundt 6700 og 5300 tonn. Norske fiskere fisket 69 prosent av total fangst i 2019, hovedsakelig som bifangst.

Årsaker

Vanlig uer påvirkes både av naturlige forhold som sjøtemperatur og forekomst av fisk som spiser uer, samt menneskelige aktiviteter, inkludert fiskeri.

Det internasjonale havforskningsrådet vurderer bestanden som svært svak, og anbefaler et totalforbud mot fiske, stengning av fiskefelt og streng regulering av bifangster.

Konsekvenser

Vanlig uer er klassifisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødliste for arter 2015. Gytebestanden er svært svak og minker fortsatt. Hvis fangstene opprettholdes på siste års nivå (åtte tusen tonn) og rekrutteringen er på nivå med snittet for årene 2001-2011 indikerer modellen som brukes at bestanden vil kollapse i nær framtid. Derfor er det, med unntak av et svært begrenset fiske med snøre/juksa, innført forbud mot alt direkte fiske etter vanlig uer. I tillegg er det innført reguleringer for å hindre uønsket bifangst av uer i andre fiskerier.

Det er viktig å opprettholde fiskeforbudet mot direkte fiske, og at tillatt grense for bifangst settes så lavt som mulig, inntil en klar økning i gytebestand og ungfisk er bekreftet.

Hvis uerbestanden forvaltes forsvarlig bør den kunne gjenoppbygges. Slektningen snabeluer er et godt eksempel på det. Hvor raskt dette kan skje vil delvis også avhenge av størrelsen på fiskebestandene som spiser uer.

Om overvåkingen

Bestanden av vanlig uer er på et lavt nivå på grunn av tidligere overfiske, og arten er klassifisert som terkt truet (EN) i rødlisten over truede arter. Det er viktig å overvåke for å få gode estimater på bestandsstørrelsen, slik at vurderingene i forhold til bærekraftige fiskerier på sikt er riktige.

Vanlig uer lever på 100–500 meters dyp på kontinentalskråningen, langs kysten og delvis i fjordene. Vanlig uer lever av dyreplankton under oppveksten, for så å gå over til krill, lodde, sild og torsk. Småuer er viktig føde for torsk og kveite.

Vanlig uer gyter ferdigklekket yngel i april–mai, i et gyteområde som hovedsakelig strekker seg langs Eggakanten og kontinentalskråningen fra Shetland til nord for Andøya, ved Storegga, Haltenbanken og Vesterålen.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking