Antall registrerte snøskutere

Hva overvåkes?

Status og trend

Siden 1973 har det vært en jevn økning i antall registrerte snøskutere. I perioden 2003–2009 ble antallet snøskutere mer enn fordoblet. Økningen akselererte i perioden 2005 til 2009. Da ble det solgt ca. 300 nye snøskutere årlig. Antall skutere nådde en markert topp i 2009.

Pga. overgang til ny registreringsmetode gikk antallet ned i 2010. Reduksjonen på ca. 500 skutere skyldes at ZN-registrerte skutere som var tatt ned til fastlandet ble holdt utenom. Etter den tid har antallet ytterligere gått noe ned, men synes nå å ha stabilisert seg på i overkant av 2100 skutere.

Årsaker

Svalbard har et etter forholdene liberalt regelverk for motorferdsel i terrenget sammenlignet med fastlandet.

Fastboende kan ferdes særlig fritt over store områder, og de kan også søke tillatelse for å kjøre snøskuter inn i de gamle nasjonalparkene fra 1973 (Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker).

Tilreisende har arealmessig sterkere begrensninger for ferdsel. Muligheten for snøskuterkjøring i et storslått landskap markedsføres av turistbedriftene på Svalbard, og mange turister kommer opp dit for å kjøre snøskuter, enten på guidete turer eller på egen hånd med leid skuter.

Snøskutere er billigere på Svalbard enn på fastlandet pga. lavt avgiftsnivå. Bensinprisen er lav og folk flest har god økonomi. Mange prioriterer kjøp av snøskuter når de kommer opp til Svalbard for å bo der noen år.

Konsekvenser

Motorisert ferdsel med snøskuter bidrar til at folk kommer seg ut av bosetningene, og har potensial til å frakte folk over store avstander og områder. Snøskuterferdsel skjer oftest på en hensynsfull måte overfor andre brukere og fauna, og kan gi gode naturopplevelser.

Høysesong for snøskuterferdsel (mars–mai) sammenfaller med den tøffeste årstiden (ettervinter/vår) for mange dyrearter. Uvettig ferdsel, der nødvendige hensyn ikke tas, kan lett forårsake forstyrrelser av faunaen (isbjørn, svalbardrein, fjellrev, ringsel, gjess m.fl.). Følgene kan være

• unødig energibruk og stress hos dyr
• at dyr unngår sterkt trafikkerte områder
• at det kan oppstå farlige situasjoner (isbjørn)

Mye av ferdselen følger hovedferdselsårene i bunnen av dalførene som leder til de viktigste reisemålene. Dette begrenser forstyrrelsene, men det er alltid noen som velger sine egne veier og driver kjøring utenom hovedløypene inn i sidedaler og opp i fjellsidene. Ikke alle tar faunahensyn og ferdes aktsomt.

Trenden en har sett i 2013 med en sterkt økende andel som leier snøskuter for å ferdes individuelt og uten guide, kan gi grunn for en viss bekymring mht. hvordan miljøet påvirkes.

Snøskuterferdselen bidrar til utslipp av klimagasser og sot. Utslippet er vanskelig å kvantifisere og er lite i global sammenheng.

Lokalt bidrar snøskutertrafikken til støyforurensning, som er merkbar enkelte tider på døgnet og i toppsesongen.

Om overvåkingen

Antallet registrerte snøskutere er en basis for etablering av overvåkning som kan si noen om hvor ferdsel skjer og omfanget av snøskuterkjøring på Svalbard.

Overvåkingen sier ingenting om omfanget av ferdselen, men angir potensialet for denne type ferdsel. Det pågår arbeid for å etablere flere parametere som belyser volumet på ferdselen ute i naturen og effekter av denne typen ferdsel.

Steder og områder

• Svalbard
• Longyearbyen

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram

Ingen

Internasjonale miljøavtaler

Ingen

Frivillig internasjonalt samarbeid

Ingen

Relatert overvåking

Ingen