Fiskedødelighet i Barentshavet

En fiskebåt ligger på havet, mange fugler kretser rundt.
Foto: Stein Ø. Nilsen / tromsofoto.net

Barentshavet er et viktig fiskeriområde. Her fiskes det årlig store kvanta, først og fremst av  torsk, hyse, lodde og noe reke, blåkveite og snabeluer

Hva overvåkes?

Fiskedødelighet

Laster graf ...

Figuren viser fiskedødelighet for torsk, hyse og snabeluer i Barentshavet. Situasjonen er bra for alle bestandene, da de i mange år er blitt høstet bærekraftig.

Status og trend

Gjennom historien har fiskeriene hatt en klar påvirkning på de kommersielle bestandene med ringvirkninger til økosystemet. Fiskedødelighet er et mål på hvor stor andel av en fiskebestand som fiskes opp. Størrelsen på fiskedødeligheten inngår i vurderingene som gjøres når fiskekvoter og høstingsregler skal bestemmes. Dataene er hentet fra beregningene fra det internasjonale havforskerrådet ICES.

 

Årsaker

Fiskedødeligheten påvirkes av hvor mye fisk som landes gjennom fiskeriene og henger slik sett sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig.

Konsekvenser

Fiskedødelighet er en viktig del av kvoteavtalene. Hvis en fiskebestand har dårlig utvikling, vil fiskeriene få mindre kvoter, og i noen tilfeller også utvidet tids- og områdebegrenset fiskeforbud.

Loddebestanden er et unntak, og har avtatt kraftig fra 2013 til 2016. Loddefisket ble stengt fra og med 2016 og er fortsatt stengt i 2020. Loddas korte livslengde som engangsgyter, gjør at beregningsmetoden for fiskedødelighet ikke passer for denne arten.

Bestandene av torsk og lodde forvaltes i sammenheng, og man tar hensyn til torskens beiting på lodde og loddas betydning som mat for torsk. Loddefisket har også vært stoppet i flere perioder tidligere (1987-1990, 1994-1998, 2003-2007). Påvirkningen på lodde fra torsk, sild og andre bestander antas å bety vesentlig mer enn fisket for bestandsutviklingen hos lodde.

Om overvåkingen

Begreper

Blim = Kritisk gytebestandsnivå
Bpa  = Føre-var-gytebestandsnivå
Flim  = Kritisk fiskedødelighetsnivå
Fpa  = Føre-var-fiskedødelighetsnivå
Fmp  = Fiskedødelighet i høstingsregelen
FMSY = Fiskedødelighet i forhold til maksimalt bærekraftig langtidsutbytte
F      = Fiskedødelighet
Z     = Total dødelighet
M     = Naturlig dødelighet

Evaluering

En gytebestand som er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over Bpa). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige.

Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, har bestanden risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under Bpa, men over Blim). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Dersom gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under Blim).  

Fiskedødelighet henger sammen med høstingsgraden. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (Fpa), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Om fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre-var-nivået (Fpa), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (Flim), er det risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (Bpa). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (Flim), sier vi at bestanden høstes ikke bærekraftig.

Steder og områder

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking