Forurensning i lodde i Barentshavet (Mallotus villosus)

Nærbilde av en fanget lodde.
Foto: Havforskningsinstituttet

Lodde er en viktig nøkkelart i økosystemet i Barentshavet, og miljøgifter i lodde vil bli overført videre oppover i næringskjeden. Lodde har lave nivåer av miljøgifter. Det har vært lite endring over tid, med unntak av PBDE, som har avtatt.

Hva overvåkes?

Forurensning i lodde i Barentshavet

Laster graf ...

Nivåene av HCB, dieldrin og klordan i 2013-2018 var stort sett lavere enn de grenseverdiene som gjelder for omsetning av fôrmidler. Blant annet fordi analysemetoden har endret seg, er det ikke mulig å vurdere om det har vært noen reell endring i innholdet av plantevernmidler i lodde over tid. Nivået av HCB er langt under miljøkvalitetsstandarden (EQS) for HCB som er 10 µg/kg våtvekt.

Laster graf ...

Figuren viser nivåer av PBDE7 målt i lodde i Barentshavet. Nivået av PBDE i lodde er høyt over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6, som er 0,0085 µg/kg våtvekt.

Laster graf ...

Kadmiumnivået har vært relativt stabilt siden 2007, med konsentrasjoner som ligger langt under grenseverdien for råstoff til fiskefôr (2 mg/kg fôrvare med 12 prosent vann). I 2019 var gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium rundt gjennomsnittet for hele perioden.

Status og trend

Lodde fra Barentshavet har generelt lave miljøgiftnivåer. Kadmiumnivået har vært relativt stabilt siden 2007, med konsentrasjoner som ligger langt under grenseverdien for råstoff til fiskefôr (2 mg/kg fôrvare med 12 prosent vann).  I 2019 var gjennomsnittskonsentrasjonen av kadmium rundt gjennomsnittet for hele perioden.

Nivåene av dioksiner og dioksinlignende PCB, sum PCB6 og bromerte flammehemmere (PBDE) var lave i 2019, som i tidligere år.

Det ser ikke ut til å ha skjedd noen endring i nivåene av dioksiner og PCB siden overvåkingen startet i 2007, mens nivået av PBDE er lavere etter 2010. Nivået av PBDE i lodde er likevel høyt over miljøkvalitetsstandarden for PBDE6 på 0,0085 µg/kg våtvekt.

I 2017 og 2019 ble også nivåene av de bromerte flammehemmerne HBCD og TBBP-A målt i lodde. Nivået av α-HBCD var omtrent likt nivået av sum PBDE7, mens TBBP-A var under målbart nivå.

Nivåene av HCB, dieldrin, toksafen, klordan og α-HCH i 2013-2018 var stort sett lavere enn de grenseverdiene som gjelder for omsetning av fôrmidler. Unntaket var en prøve i 2013 som hadde et nivå av toksafen på 7,2 µg/kg våtvekt, mens grenseverdien omsatt til våtvekt er 5,7 µg/kg. Disse grenseverdiene gjelder imidlertid bare dersom lodda brukes som råvare til fôrindustrien, uten at den først videreforedles til fiskemel og fiskeolje.

Nivået av HCB var også langt under miljøkvalitetsstandarden på 10 µg/kg våtvekt, som er satt for dette stoffet. Andre klorerte plantevernmidler som det er miljøkvalitetsstandarder for er endosulfan, heptaklor og heptaklorepoksid, samt sum DDT. Nivået av heptaklor og heptakloroksid er over miljøkvalitetsstandarden, mens de øvrige stoffene er godt under. Blant annet fordi det er brukt ulike analysemetoder, er det for en del plantevernmidler ikke mulig å vurdere om det har vært noen reell endring i innholdet av plantevernmidler i lodde over tid. For cis-klordan har nivåene i lodde fra og med 2014 vært lavere enn tidligere.

Nivået av alle målte PFAS-forbindelser er lavere enn bestemmelsesgrensene. Det betyr at alle prøver er godt innenfor miljøkvalitetsstandarden satt for PFOA på 91,3 µg/kg våtvekt.

I 2013-2019 er det også analysert for PAH-forbindelser i lodde. Bare noen få av stoffene viste målbare, men lave, nivåer.

Årsaker

Lodde påvirkes av forurensning som har oppstått lokalt eller som føres til Barentshavet med luft- og havstrømmer. Noen miljøgifter kan også finnes naturlig og trenger ikke å skyldes forurensning. Dette gjelder for eksempel kadmium og polyaromatiske hydrokarboner.

Innholdet av miljøgifter i lodde påvirkes av innholdet i det lodda spiser, som er mellomstore dyreplankton. Lodde er altså på et forholdsvis lavt nivå i næringskjeden. Sammen med kort levetid bidrar dette til at innholdet av miljøgifter generelt er forholdsvis lavt i lodda.

Nivået av miljøgifter i lodde påvirker innholdet av miljøgifter i arter som spiser lodde, som sild, torsk, sjøpattedyr og sjøfugl, samt arter høyere oppe i næringskjeden.

Konsekvenser

Lodde inneholder relativt lave nivåer av miljøgifter. Det er ikke tegn til økning i de miljøgiftene det har vært analysert på.

Nivåene av PBDE, heptaklor og heptaklorepoksid er gjennomgående høyere enn miljøkvalitetsstandardene for disse stoffene. Dette er menneskeskapte stoffer som helst ikke skulle ha vært i miljøet i det hele tatt. Miljøkvalitetsstandardene er satt lavt for å beskytte de mest sårbare artene på toppen av næringskjeden, som sjøfugl og sjøpattedyr.

EU-regelverk:

Norsk regelverk:

  • FOR 2002-09-27 nr. 1028. Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
  • FOR 2002-07-07 nr. 1290. Forskrift om fôrvarer.
  • FOR 2006-12-15 nr. 1446. Forskrift om rammer for vannforvaltningen.

Om overvåkingen

Indikatoren beskriver nivået av miljøgifter i lodde og hvordan dette forandrer seg over tid.

Innholdet av miljøgifter i lodde fra Barentshavet ble første gang analysert i 2000, og har vært overvåket av Havforskningsinstituttet (HI) hvert år siden 2007 (før 2018; Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES).

Prøvetakingen foretas primært på Havforskningsinstituttets vintertokt i januar/februar. Normalt tas det prøver fra tre ulike posisjoner, gjerne i ulike områder fra år til år.

Steder og områder

Data er samlet inn for å gi et representativt bilde av situasjonen for lodde i Barentshavet, og det er derfor tatt prøver ved ulike posisjoner hver gang. Hvert år tas det prøver av lodde fra tre posisjoner ulike steder i Barentshavet. 

Forhold til annen overvåking

Overvåkingsprogram
Internasjonale miljøavtaler
Frivillig internasjonalt samarbeid
Relatert overvåking