Miljøgifter i Arktis er i hovedsak transportert fra sørligere breddegrader via luft, havstrømmer og elver. Mange av stoffene overføres via maten til artene, fra lavere nivåer i næringskjeden som planktonspisende lodde og polartorsk, til høyere trofiske nivåer.

Arter på toppen av de lange næringskjedene i havet, som for eksempel polarmåke, polarlomvi og isbjørn får høye konsentrasjoner. Mange stoffer binder seg også til fett. Typisk for mange arktiske dyr er at de bygger opp fettreserver for å beskytte seg mot kulde og for å ha energilagre når det er lite mat. Når dyrene tærer på fettet, frigjøres miljøgiftene i blodet. Så til tross for at luft og vann er renere enn lengre sør, kan det oppstå skadelige effekter, til tross for at luft og vann i Arktis er renere enn lenger sør.